Brenell Mini 8 - Åtte spor av noe stort

Historien om da a-has studiotid var preget av arkadespill, ballettøvelser og en primitiv båndopptaker.

  • Brenell Mini 8: breddebilde
    1/1

Denne artikkelen har også vært på trykk i Musikkmagasinet Eno, #2/2014.

«De årene vil sannsynligvis alltid stå igjen som de mest hektiske, fornøyelige og triste i mitt liv».

Det ambivalente utsagnet tilhører briten John Ratcliff, som eide og drev Rendezvous Studios i London på starten av 1980-tallet.

Perioden han refererer til begynte i april 1983, da han åpnet studiodørene for den unge og uerfarne utgaven av a-ha.

John Ratcliffs beskrivelse av disse årene som «fornøyelige» kan vi anta også gjelder for a-ha. Og da kanskje spesielt for a-ha som kreativ enhet. Trioen opplevde som kjent hektiske og vanskelige perioder da turnévirksomhet og fanhysteri skulle slå inn for fullt noen år senere, noe som blant annet førte til at den kreative prosessen i bandet nærmest ble fragmentert.

  • Brenell Mini 8 i bruk
    1/1
    Paul Waaktar-Savoy og Magne Furuholmen i Rendezvous Studio i 1984. Henning Kramer Dahl

Tiden i Rendezvous var imidlertid svært produktiv og dynamisk. Minst 40 låter ble skrevet og arbeidet med i løpet av en snau toårsperiode. Dette var sanger som i endelige versjoner skulle ende opp på Hunting High And Low, men også tidlige utgaver av «The Swing of Things» og «Touchy», spor som først skulle dukke opp på henholdsvis Scoundrel Days (1986) og Stay On These Roads (1988).

Opptakeren Brenell Mini 8 som var sentral i a-has tid i Rendezvous Studio, er en av over 150 gjenstander som stilles ut i Rockheims utstilling Rockens verktøy, som åpnet 30. september 2016.

I tillegg ble det på Ratcliffs 8-sporsopptaker spilt inn flere låter som er forblitt uutgitt, bortsett fra demoene som ble utgitt i forbindelse med 30-årsjubileumsutgaven av Hunting High and Lowsom kom i 2015.

Demoinnspillingene fra Rendezvous speiler en interessant kreativ prosess. Det mest velkjente eksempelet er «Take On Me», hvis synthriff opprinnelig ble skrevet i en kjeller på Manglerud da a-ha fortsatt het Bridges. Låten fikk sin endelige form i Rendezvous, men ble siden overprodusert av Tony Mansfield og måtte derfor produseres på nytt av Alan Tarney, før den til slutt ble remikset av Ratcliff.

  • 1/1
    Ratcliff har opprettet en egen YouTube-kanal for å formidle sin versjon av tiden med a-ha.

Andre låter, som «Hunting High and Low» og «The Blue Sky», er også innspilt i ulike versjoner i studioet til Ratcliff. Når man sammenligner demoene med de ferdigproduserte låtene, er det tydelige forskjeller i arrangement, instrumentering, oppbygning og tekst. Her var låtene fortsatt i utvikling.

  • Brenell Mini 8
    1/1

En 8-spors båndopptaker av modell Brenell Mini 8, produsert av Allen & Heath. På denne spilte a-ha inn tidlige versjoner av det som skulle bli store hits etter gjennombruddet i 1985, som «The Swing of Things» og «Touchy». Opptakeren sto i produsent John Ratcliffs Rendezvous Studios i London. Denne opptakeren er en av over 150 gjenstander som stilles ut i Rockeims nye utstilling ROCKENS VERKTØY.

Ifølge Ratcliff var det Furuholmens forkjærlighet til arkadespill som ble avgjørende for valg av studio: i utleieannonsen nevnte nemlig Ratcliff at han hadde en Space Invaders-maskin stående der. Stor tilgang på instrumenter eller moderne teknologi og lydutstyr kunne Rendezvous derimot ikke skilte med. Så mens andre profesjonelle studioer på samme tid hadde mulighet for å gjøre opptak av en rekke spor, måtte a-ha nøye seg med Ratcliffs enkle båndopptaker.

Til gjengjeld var den kreative friheten i Rendezvous stor. Bandet fungerte i stor grad som sine egne teknikere og produsenter, med bistand fra en begeistret Ratcliffe. Harket tok angivelig ballettimer på denne tiden, og kunne av og til bli iakttatt trippende foran et speil i Rendezvous. I følge Ratcliff var dette naturlige trinn i formingen av en kommende popstjernes fremtoning og utseende.

  • 1/1

Da a-ha i juli 1983 satte i gang backingtapen på båndopptakeren i Rendezvous og fremførte noen låter for den inviterte visepresidenten fra plateselskapet Warner, var platekontrakten i immateriell forstand allerede underskrevet. Ratcliffs rolle som manager og produsent skulle etter hvert bli overflødig og han mister kontakt med bandet utover høsten 1985. Med Warner involvert arbeider a-ha parallelt i større studioer for å få ferdig endelige innspillinger, blant annet under ledelse av nevnte Mansfield og Tarney.

Underveis i denne prosessen er imidlertid både band og deres indre krets bare halvveis fornøyde. Demoene fra Rendezvous blir stadig dratt frem som referanser og omtalt som «magiske». Demoene er preget av et åpnere lydbilde, med rikelig med rom til Harkets stemme og mer «økonomisk» bruk av synth enn det man hører på de endelige versjonene.

Selvtilliten til bandet er likevel tilsynelatende upåklagelig. I løpet av et kort radiointervju i april 1984 spør en noe mistroisk NRK-reporter to ganger om trioen er sikre på at de kommer til og slå igjennom, og får kontante, bekreftende svar i retur. Og på en av demoene som ble festet til bånd på Ratcliffs enkle opptaker i samme periode står det å lese et selvsikkert notat som skulle vise seg å være et presist frempek på årene og suksessen som snart skulle komme for a-ha.

«From Norway to Royal Albert Hall»

  • Bånd fra Rendezvous Studio
    1/1
    Åge Aleksandersen er ikke den eneste som har drømt om Royal Albert Hall, som denne båndesken fra 1983 viser. For a-ha gikk drømmen raskt i oppfyllelse: i desember 1986 spilte de 3 konserter på rappen i nettopp Royal Albert Hall.

Enkelte demoer fra Rendezvous er utgitt som bonus via Jan Omdahls biografi The swing of things (2004) og på Rhino Records’ deluxeutgaver av Hunting High And Low og Scoundrel Days(2010). Alle innspillingene fra Rendezvous er i dag sikret og bevart i Nasjonalbibliotekets samlinger.

Les mer om de mange studiotekniske omveier «Take On Me» har tatt, publisert i magasinet Sound On Sound