Hopp til hovedinnhold

De gærne har'e godt

Utstillingen De gærne har’e godt! – Humor i norsk populærmusikk fra 50-tallet til i dag viser hvordan humoren i norsk populærmusikk fra 50-tallet til i dag har utviklet seg, hvem som har vært stilskapere og foregangsmenn, – og foregangskvinner, og hvordan den har påvirket tida vi lever i. Rockheim tar humoren på alvor og starter på 50-tallet.

  • 1/1

Rockheim Temporær, 19. mars - 20. september 2015

I utgangspunktet var kravene til humoristene at deres humor, verbal eller musikalsk, skulle vært gitt ut på fonogram i en eller annen form, men dette kravet måtte vi avvike etter hvert. Hvorfor? Jo, fordi også humoristene i moderne tid streamer sin humor og deler sine utgivelser på mange ulike måter, i sosiale medier, etc. I tillegg inneholder ikke utstillingen stand-up komikerne i nevneverdig grad, da de på mange måter faller utenom utstillingens grunnide.

  • 1/1
    Arve Opsahl opptrer på Chat Noir.

Chat Noir og det glade 50-tall

Vi starter imidlertid på 50-tallet da norsk revytradisjon var på sitt ypperste og vi lar oss rive med i Chat Noirs dype revy- og visetradisjon. Chat Noir i Oslo var en av scenene som forlystet nordmenn med nettopp humor og skjemt, og var på mange måter scenen de fleste var innom. Lyktes man med en revy tok det ikke lang tid før revynumrene havnet på plate og artistene dro på turne. Norge på 50-tallet var preget av optimisme og det satte sitt preg på tekstene, ikke bare på revyscenene men også i film og på plater.

Det var mange som underholdt på 50-tallet, det være seg på de populære revyscenene landet rundt, i film og ikke minst på plate. Optimismen rådet og artistene nærmest overgikk seg selv i både tekst og melodi. De kunne tidvis også være vovet. Underholdningsverdien lå i det banale, sarkastiske og noe var alvor. Typisk for perioden var at man kunne le med, ikke av. Og det var mange som underholdt på denne tida, noen av de mest særpregete var Leif Juster, Einar Rose, Inger Jacobsen, Jens Book-Jensen, Arve Opsahl, Kari Diesen, Arvid Nilssen, Ernst Diesen m.fl. På plate kunne man i tillegg fordype seg i The Monn Keys, Einar Sissener, Kurt Foss & Reidar Bøe, Gerd & Otto og ikke minst Torbjørn Egner og Alf Prøysen. På film var det komedier med musikalske innslag som Vi gifter oss (1951), Trost i taklampa (1955) og Fjols til fjells (1957) som ble publikumsfavoritter.

  • 1/1
    Wesensteen med Harald Heide Steen jr. og Rolv Wesenlund.

En ny revyform dukket opp på 60-tallet

Revytradisjonene levde i beste velgående, også på 60-tallet, og på film kom folkekomediene. Humorister ga etter hvert ut mange plater og sjangeren ble et begrep. Doffen (Einar Sissener) satte en standard for de unge, noe også Kjell Lund på Barnetimen gjorde. Rolf Just Nilsen og Henki Kolstad ble også populære plateartister. Senere dette tiåret dukket Rolv Wesenlund og Harald Heide Steen jr. opp i Wesensteen, og de innførte en ny revyform med vekt på improvisasjon. Dette ble presentert både på plate, fjernsyn og på scene. I tillegg kunne Arne Bendiksen (Anne har en pocketbok i sengen, 1963), Oslo Harmoni Kvartett (Sussebass, 1967), The Key Brothers & The Quivers (… og så kom Helgenen frem, 1965), Dizzie Tunes (Hilly-Billy-Ding-Dong-Choo-Choo, 1967) med flere få folk til å le.

På filmlerretet kunne man forlyste seg med titler som Millionær for en aften (1960), Sønner av Norge (1961), Operasjon Løvsprett (1962), Sønner av Norge kjøper bil (1962), Operasjon Sjøsprøyt (1964), Skjær i sjøen (1965), Hjelp! Vi får leilighet (1965), To på Topp (1965), Stompa forelsker seg (1965), Hurra for Andersens! (1966) og Mannen som ikke kunne le (1968). Mange kjente ansikter i disse filmene, og mye musikk også.

  • 1/1
    Bjørn Sand som Stutum (t.v.) og Totto Osvold i radioprogram. Scanpix

Humoren ble allemannseie på 70-tallet

Norsk humor blomstret opp på 70-tallet. Jon Skolmen, Harald Heide-Steen jr. og Rolf Wesenlund etablerte seg både på plate og scene. Det gjorde også trioen Trond Kirkvaag, Knut Lystad og Lars Mjøen (KLM), som moret og provoserte det norske folk. Trioen produserte tv-underholdning i bøtter og spann helt fram til 2000-tallet, og de fire seriene om brødrene Dahl har virkelig festet seg i mange barns og voksnes bevissthet. Mye av dette havnet også på fonogram. Folkekjære artister som Bjørn Sand (Stutum) og Arthur Arntzen (Oluf) ble også allemannseie.

Dizzie Tunes slo igjennom som tv-underholdere med barneprogrammet ”Ratata”, i tillegg til at de ble nasjonens helter som revyartister. Trond Viggo Torgersen, Knutsen & Ludvigsen, Ole Paus og Øystein Sunde er også verdt å merke seg. I 1976 dukket Prima Vera opp, og Jahn Teigen, Herodes Falsk og Jonas Fjeld klarte i løpet av kort tid å erte på seg nesten hele det norske folk med sin crazy-komikk.

Andre musikalske og humoristiske innslag fikk vi i tillegg fra Gluntan, Nordre Sving, Guggen, Arnie Norse og Odd Børretzen. Og Wenche Myhre da, både som soloartist ikke minst sammen med svenske Povel Ramel.

Viktig var også NRK radio med Knut Lystad og Lars Mjøens Bedre sent enn alvor, som startet opp sensommeren 1975 og gikk frem til 1980. Trond Kirkvaag tok initiativet til dette programmet, som på mange måter fornyet radioformen i Norge med høyt tempo, jingler, etc. Programmet ble parodiert i 2003 med stor suksess av humoristene Jon Niklas Rønning, Anders Bye og Paul Håvard Østby.

På film dette tiåret kan man merke seg titler som Kjære lille Norge (1972), Bør Børson Jr. (1974),Einar Schankes gledeshus (1975), Tut & kjør (1975), Glade vrinsk (1975) og Vi spillopper (1979).Flåklypa Grand Prix (1975) blir en kjempesuksess, og er kjent for munnspilltemaet.

På 70-tallet dukket det også opp mer vovete utgivelser som inneholdt tekster som var sterkt sexualisert. Svenskene var tidlig ute her og tidlig på 70-tallet dukket det opp kassetter og LP-plater som ”Bordellmammas dotter”, ”Bordellmammas visor” og ”Styrman Janssons frestelser”. Her hjemme dukket ”Frekkis” platen opp i 1975 og den like frekke ”Black Jack” i 1981.

  • 1/1
    Tramteatret. Pelle Parafin Bøljeband med gjester. Første rekke fra venstre: Pelle Parafin, Neon Latex, Frida Frosk. Annen rekke: Sandra Salamander, Guttorm Grevling, Ragna Rekkverk, Ronny og Randi. Bakerst står Billy Betong. Talent Music Organisation/Scanpix

80-tallet har satt sine spor

Starten av 80-tallet fortsatte det som begynte i tiåret før. KLM lagde forrykende TV-show som bl.a. KLMs Nachspiel og KLMs Vorspiel – og Prima Vera sto bak oppsiktsvekkende filmer somShowbiz (1989) og Her kommer Olavs menn (1983). Skuespilleren Øyvind Blunck var delaktig i sentrale roller i disse filmene. Blunck gjorde seg sterkt gjeldende i flere sammenhenger på 1980-tallet. Figuren Reidar var svært populær blant både ungdom og voksne, og mopedisten fra Ytre Enebakk, Fridtjof, ble allemannseie gjennom lørdagsunderholdning på NRK TV. Hege Schøyen hadde på dette tidspunkt jobbet på scene i mange varianter med bl.a. Dizzie Tunes, Vazelina Bilopphøggers og Øystein Sunde, før hun ble den tyggegummityggende jenta Bitten, både på fjernsyn (Blikkbåx) og kassett (Bitten-kassetten).

Nye artister gjorde seg sterkt gjeldende etter hvert; Otto Jespersen, Charlo Halvorsen og Stig Holmer hadde laget ultra satirisk radiounderholdning i programmet Revolvermagasinet fra 1988 og fulgte opp på TV med et mildest talt dristig The Show i 1992. Tramteaterets Pelle Parafins Bøljeband gjorde også stor suksess i fjernsynet med serier som Serum Serum og Randi og Ronnis resturant.

Plateproduserende artister gjorde også stor suksess dette tiåret. Banana Airlines, Vazelina Bilopphøggers (som også debuterte med eget tegneserieblad), Tramteateret, Ola Uteligger, Salhus Vinskvetten og 3 Busserulls, Arnie Norse, Sputnik, Løgnaslaget og ikke minst Geir Børresen med Smurfene, som ble både tv-underholdning og millionbutikk i platesalg. Gitarkameratene ble offisielt dannet i 1988, og de var også tidvis morsomme.

Herodes Falsk og Tom Mathisen gjorde stor suksess som duo, både som Mathisen/Falsk og/eller Viggo og Reidar. Spesielt duoens juleplate fra 1985 Viggo & Reidar synger julen inn, har satt sine spor.

Tegneserier var også populært, så populært at Vazelina Bilopphøggers fikk sitt eget tegneseriehefte. Dessuten debuterte både Knut Nærum, Christopher Nielsen, Waldemar Hepstein, Mikael Holmberg og Steffen Kverneland.

  • 1/1
    “The Julekalender”-gruppen Travelin’ Strawberries opptrer under TV 2’s 10-årsjubileum. Knut M. Rekve

Sterk kost på 90-tallet

Humor på fjernsyn og fonogram endret seg. Ikke minst humor på fjernsyn ble såpass grovkalibret at programmene ble sendt seint på kvelden. The Show ble sendt seint på fredagskvelden, sannsynligvis for at man skulle unngå at det ble sett av mindreårige. Innholdet i disse programmene var tidvis meget sterk kost for moralvokterne, og denne satireformen fortsatte gjennom Otto Jespersens mange humorprogram-serier på NRK, TV2 og etter hvert TV-Norge i årene som fulgte.

Midt på 90-tallet dukket NRK-serien Lille Lørdag opp, og dette innledet en bølge med ungdomshumor fra ironi-generasjonen. Etter hvert lagde Harald Eia og Bård Tufte Johansen flere suksessfulle serier som Åpen postTeam Antonsen (med Atle Antonsen og Kristoffer Schau) ogUt i vår hage. Dette fortsatte utover 2000-tallet.

På TV2 ble det stor suksess med den joviale serien Karl & Co., en sitcom som varte og rakk slik som dens amerikanske og engelske forbilder. Gamle og nye revyskuespillere gestaltet de sentrale rollene. Hege Schøyen og Øyvind Blunck hadde stor suksess med revyene Bare gode venner og Fast følge i løpet av dette tiåret. Komikerparet gjorde seg samtidig svært bemerket på TV. På Dizzie Show-teater fylte Øystein Sunde salen kveld etter kveld med ulike forestillinger på 90- og 2000-tallet.

Plateartister som Egil Hegerberg etablerte seg også i dette tiåret, og med sin form for humoristiske visemusikk og andre påfunn i andre sjangre, i grupper som Bare Egil Band, Ikke Bare Egil Band, Gartnerlosjen, Hurra Torpedo, Black Debbath og Thulsa Doom, sammen med sine medsammensvorne i kretsen rundt plateselskapet Duplex Records. Av andre som hadde stor suksess var Travellin’ Strawberries med The Julekalender (både fjernsyn og plate), Trøste og Bære, Penthouse Playboys, Bjelleklang, D.D.R., Olga Marie Mikalsen og Odd Børretzen. Fra Egersund kom Show Chow som siden 1981 hadde drevet med revy, crazyhumor og musikalske morsomheter.

  • 1/1
    Ylvisbrødrene etter MTV EMA-utdelingen i Ziggo Dome, Amsterdam. Vilhelm Stokstad/Scanpix

Humor i endring på 2000-tallet

Fjernsynet hadde på mange måter tatt over som produsent av humor og platesalget var for nedadgående å regne. Otto Jespersen og radarparet Eia/Tufte Johansen dominerte på begynnelsen av dette tiåret, men NRK hadde også mye å by på. Espen Thoresen, Atle Antonsen og Kristoffer Schau gjorde vei i vellinga med sitt XL radio og XL-TV. De hadde sin egen vri på provokasjon og satire gjennom bl.a. svært alternative matretter som ble tilberedt og fortært i og utenfor studio (Marienlyst).

Det kom en tung bølge av stand up-komikere i denne perioden, og mange av disse har preget bl.a. TV- og musikk-humoren fra 90-tallet og frem til i dag. Espen Beranek Holm, Are Kalvø, Anne Kath. Herland, Lisa Tønne og Dagfinn Lyngbø er noen av de utallige stand up-komikerne.

Det var imidlertid flere solohumorister som også satte spor etter seg, ikke minst Kristian Valen, Rune Andersen, Kvinner på randen, Skrimmel Skrammel/Cheezy Keys og Raske Menn.

TV2 satset sterkt på Torsdag kveld fra NydalenJulefergåThe Julekalender og Vazelina Hjulkalender. De hadde også suksess med Kjetil & Kjartan Show som i tillegg ble sendt på radio. NRK TV-serier som Slå på ring (fra 2001) og Pop og rock med Stein Jo Grieg Halvorsen og Erlend K. Nilsen, var basert på underfundige betraktninger rundt popmusikk. Ylvis og Bye & Rønning er eksempler på suksess-humor fra de nye kometene. Ylvis har gjort internasjonal suksess med flere av sine musikkvideoer, særlig The Fox som skapte til dels Beatles-tilstander verden over i 2013. Noe humor var det i Jul i Blåfjell også, NRK-suksess med musikk av Geir Bøhren og Bent Åserud, begge kjent fra Junipher Greene.

Den norske filmen Get ready to be Boyzvoiced med trioen Espen Eckbo, Henrik Elvestad og Mathias Furst hadde premiere i 2000 og var en parodi på det irske boybandet Boyzone og gruppens jakt på popularitet.

Museum24:Portal - 2024.03.19
Grunnstilsett-versjon: 1