Gratulerer med dagen, Harald Are Lund

Harald Are Lund fyller 70 år lørdag 8. oktober, og Rockheim gratulerer med dette en svært viktig person i norsk populærmusikks historie gjennom 50 år. Lund har hatt mye av sitt virke i NRK, og særlig i radioen. Fra han tok over radioprogrammet «Platespiller’n» i februar 1968 har Lund vært en særegen og levende kraft både som musikkformidler og folkeopplyser.

  • I 1967 LAGET LUND SIN FØRSTE PILOTSENDING FOR NRK KALT «HVA ER PSYKEDELISK MUSIKK?», SOM DESSVERRE ALDRI GIKK PÅ LUFTA. LUND FIKK IMIDLERTID SJANSEN DA PROGRAMLEDERJOBBEN TIL RADIOPROGRAMMET «PLATESPILLER’N» STOD TOM DA FLERE AV NRK’S PLATEPRATERE VAR MIDLERTIDIG SUSPENDERTE FRA STILLINGENE. BILDET AV EN UNG LUND ER TATT AV FOTOGRAF SVEIN BOYE ANDERSEN, SOM HAR GITT OSS TILLATELSE TIL Å PUBLISERE DET PÅ NETT «TIL MARKERING AV EN AV ROCKENS VIRKELIG STORE BIDRAGSYTERE I NORGE».
    1/1
    I 1967 LAGET LUND SIN FØRSTE PILOTSENDING FOR NRK KALT «HVA ER PSYKEDELISK MUSIKK?», SOM DESSVERRE ALDRI GIKK PÅ LUFTA. LUND FIKK IMIDLERTID SJANSEN DA PROGRAMLEDERJOBBEN TIL RADIOPROGRAMMET «PLATESPILLER’N» STOD TOM DA FLERE AV NRK’S PLATEPRATERE VAR MIDLERTIDIG SUSPENDERTE FRA STILLINGENE. BILDET AV EN UNG LUND ER TATT AV FOTOGRAF SVEIN BOYE ANDERSEN, SOM HAR GITT OSS TILLATELSE TIL Å PUBLISERE DET PÅ NETT «TIL MARKERING AV EN AV ROCKENS VIRKELIG STORE BIDRAGSYTERE I NORGE».

Denne teksten ble først publisert 7/10-2016

Før hans radiodebut var ikke den norske befolkningen akkurat bortskjemte med popmusikk i kringkastingen, og de som prøvde seg møtte også en god del intern motstand i organisasjonen. En av dem som greide det var Vidar Lønn-Arnesen med «Ti i skuddet» som kom i gang i 1965. Dette programmet handlet imidlertid først og fremst om avspilling og kåring av hitsingler. Harald Are Lund gjorde fra sitt første «Platespiller’n» det klart at han holdt på med noe ganske annet. Her ble lytterne servert såkalt progressiv pop, og ved å gjerne heller spille albumspor, representerte programmet en helt annen musikkprofil enn det som tidligere hadde blitt servert i eteren.

  • I DENNE FAKSIMILEN AV EN PROGRAMRAPPORT FRA NRK, SER VI HVORDAN EN SENDING AV ”PLATESPILLER’N” KUNNE SE UT. I DETTE PROGRAMMET BLE DET BLANT ANNET SPILT PLATER MED DIFFERENCE OG TERJE RYPDAL. NORSK MUSIKK BLE FOR ØVRIG KUN SPILT HVIS DET OPPFYLTE LUNDS KVALITETSKRITERIER, NOE SOM PÅ 1960-TALLET BETØD RELATIVT SJELDENT. SENERE HAR IMIDLERTID HARALD ARE LUND NÆRMEST FRAMSTÅTT SOM NORSKE UNDERGRUNNSBANDS STORE FORKJEMPER. LEGG OGSÅ MERKE TIL AT CAPTAIN BEEFHEART & HIS MAGIC BAND STÅR PÅ SENDEPLANEN, EN ARTIST SOM HAR VÆRT MED LUND GJENNOM HELE HANS RADIOKARRIERE. NRK’S GAMLE PROGRAMRAPPORTER ER FOR ØVRIG SØKBARE FRA NASJONALBIBLIOTEKETS NETTSIDE.
    1/1
    I DENNE FAKSIMILEN AV EN PROGRAMRAPPORT FRA NRK, SER VI HVORDAN EN SENDING AV ”PLATESPILLER’N” KUNNE SE UT. I DETTE PROGRAMMET BLE DET BLANT ANNET SPILT PLATER MED DIFFERENCE OG TERJE RYPDAL. NORSK MUSIKK BLE FOR ØVRIG KUN SPILT HVIS DET OPPFYLTE LUNDS KVALITETSKRITERIER, NOE SOM PÅ 1960-TALLET BETØD RELATIVT SJELDENT. SENERE HAR IMIDLERTID HARALD ARE LUND NÆRMEST FRAMSTÅTT SOM NORSKE UNDERGRUNNSBANDS STORE FORKJEMPER. LEGG OGSÅ MERKE TIL AT CAPTAIN BEEFHEART & HIS MAGIC BAND STÅR PÅ SENDEPLANEN, EN ARTIST SOM HAR VÆRT MED LUND GJENNOM HELE HANS RADIOKARRIERE. NRK’S GAMLE PROGRAMRAPPORTER ER FOR ØVRIG SØKBARE FRA NASJONALBIBLIOTEKETS NETTSIDE.

Mye av forarbeidet til programmene gjorde Lund på fritida. Han tok musikken på alvor og viste at det å spille pop-musikk også kunne bety research, kunnskap og helhetstankegang for å få plass til det han oppfattet som det beste og viktigste som foregikk på musikkfronten. Spillelistene til «Platespiller’n» avslører et bluestungt program, men også mye ny musikk som vi i dag gjerne forbinder med klassisk rock fra denne tida, slik som Led Zeppelin, The Jimi Hendrix Experience og Pink Floyd. Dette var imidlertid musikk som i 1968 slett ikke var hverdagskost på landets eneste radiokanal. Allerede fra start av opererte Lund med et pragmatisk forhold til sjangre. Han introduserte derfor også soul, jazz, og folkemusikk, samt tidvis mer eksperimentelle toner i programmene sine.

  • I DENNE FAKSIMILEN FRA VG I 1968 HAR DEN UNGE MUSIKKARBEIDEREN VÆRT PÅ EN SVÆRT INNHOLDSRIK PILGRIMSFERD I LONDON, OG RETURNERT MED KOFFERTEN FULL AV PLATER KLAR TIL Å PRESENTERES FOR DET NORSKE FOLK GJENNOM HØSTENS «PLATESPILLER’N».
    1/1
    I DENNE FAKSIMILEN FRA VG I 1968 HAR DEN UNGE MUSIKKARBEIDEREN VÆRT PÅ EN SVÆRT INNHOLDSRIK PILGRIMSFERD I LONDON, OG RETURNERT MED KOFFERTEN FULL AV PLATER KLAR TIL Å PRESENTERES FOR DET NORSKE FOLK GJENNOM HØSTENS «PLATESPILLER’N».

EN SMAKEBIT PÅ NOE AV MUSIKKEN SOM BLE SPILT I LUNDS PROGRAMMER I 1968 OG 1969 KAN DERE FINNE HER , HER OG HER.

På 1970-tallet kom Lund med i nye programmer som for eksempel «Pop 71» som med skiftende årstall i tittelen ble sendt til det ble avløst av «Pop Spesial» i 1975. I «Grammoforum» og «Blå minutter» opererte han enda friere sjangermessig, selv om det med årene ble mer og mer fokus på blues i det sistnevnte programmet, en musikkform som den gang fortsatt var noe ganske nytt for mange norske radiolyttere. På 1980-tallet tok Lund ansvaret for musikken i kjølvannet av punken med programmet «Grå Minutter», før han ble med over i ny kanal da NRK opprettet P2 i 1984, med programmer som «Studio 84», «Radioskopet», «Regnbuen» og «Musikk under Stjernene», hvor norske lyttere blant annet også ble introdusert for verdensmusikk og ambient musikk.

  • LUND REPRESENTERTE NOE HELT NYTT NÅR DET GJALDT MUSIKK PÅ RADIO I NORGE. ROCK OG BESLEKTEDE FORMER BLE LENGE SVÆRT STEMODERLIG BEHANDLET I NRKS MUSIKKAVDELING, OG HER HAR LUND FRAMSTÅTT SOM EN TYDELIG MOTSTEMME GJENNOM HELE SIN KARRIERE, HVOR HAN GJERNE FRAMSTOD SOM MER LOJAL TIL MUSIKKEN OG ROLLEN SOM MUSIKKFORMIDLER, ENN TIL MEDIETRENDER OG DEN TIL EN HVER TIDS SITTENDE PROGRAMLEDELSE. (FAKSIMILER FRA VG).
    1/1
    LUND REPRESENTERTE NOE HELT NYTT NÅR DET GJALDT MUSIKK PÅ RADIO I NORGE. ROCK OG BESLEKTEDE FORMER BLE LENGE SVÆRT STEMODERLIG BEHANDLET I NRKS MUSIKKAVDELING, OG HER HAR LUND FRAMSTÅTT SOM EN TYDELIG MOTSTEMME GJENNOM HELE SIN KARRIERE, HVOR HAN GJERNE FRAMSTOD SOM MER LOJAL TIL MUSIKKEN OG ROLLEN SOM MUSIKKFORMIDLER, ENN TIL MEDIETRENDER OG DEN TIL EN HVER TIDS SITTENDE PROGRAMLEDELSE. (FAKSIMILER FRA VG).

Ved inngangen til 1990-tallet var han en fanebærer også for den nye og hardere rocken i program som «Piggtrådpaviljongen», samtidig som heller ikke nye musikkstiler innen elektronika var han fremmed. Han ble med inn i den nye radiokanalen P3 i 1993, og var en viktig del av kanalens musikkjournalistiske flaggskip «Roxrevyen», og klarte dessuten å få innpass for sin store kjærlighet til jazz med programmet «JAZZågitt». I det nye tusenåret fikk vi etter hvert programmet som har samme navn som mannen selv. Her har han i tillegg til å presentere ny musikk, i større grad enn før også tillatt seg å se bakover i musikkhistorien som rock-arkeolog, gjerne i selskap av Thomas Felberg.

  • FEMTI ÅR MED NY MUSIKK FØRST. ELLERS SOM DET BLIR SAGT I ET INTERVJU MED LUND GJORT AV NAZNEEN KHAN I AFTENPOSTEN I 1996: «DET ER DER (I UNDERGRUNNEN) NYSKAPINGEN SKJER! INNEN ALLE GENRE. DET SOM ER AVANTGARDE BLIR FØR ELLER SIDEN EN DEL AV HOVEDSTRØMMEN, OG JEG VIL GÅ RETT TIL KILDEN. DER FINNER DU MER TAK OG SPENST». HAN HAR LATT MANGT ET NORSK «UNDERGRUNNSBAND» FÅ SJANSEN PÅ LUFTEN, EN MULIGHET SOM IKKE HADDE VÆRT TIL STEDE PÅ DE KOMMERSIELLE KANALENE. «DET ER VIKTIG AT DET FINNES ET STED SOM NRK DER DET ER AKSEPTERT AT DETTE SKAL PRESENTERES, FRI FOR KRAVET OM AT DET MÅ LIKES AV ALLE FOR AT DET SKAL KOMME INN REKLAMEPENGER.» I PROGRAMRAPPORTENE FRA NRK SER VI AT DET VAR LUND SOM I 1989 INTRODUSERTE NIRVANA FOR DET RADIOLYTTENDE FOLK I NORGE, FLERE ÅR FØR GRUPPA SLO GJENNOM FOR ALVOR, OG FOR ØVRIG OGSÅ HAN SOM FØRST SPILTE GJENNOMBRUDDSANGEN «SMELLS LIKE TEEN SPIRIT» LIKE FØR DET TOK AV. LEGG OGSÅ MERKE TIL TURBONEGERS RADIODEBUT I SAMME PROGRAM SOM NIRVANAS. (FAKSIMILER FRA NRK OG NASJONALBIBLIOTEKET).
    1/1
    FEMTI ÅR MED NY MUSIKK FØRST. ELLERS SOM DET BLIR SAGT I ET INTERVJU MED LUND GJORT AV NAZNEEN KHAN I AFTENPOSTEN I 1996: «DET ER DER (I UNDERGRUNNEN) NYSKAPINGEN SKJER! INNEN ALLE GENRE. DET SOM ER AVANTGARDE BLIR FØR ELLER SIDEN EN DEL AV HOVEDSTRØMMEN, OG JEG VIL GÅ RETT TIL KILDEN. DER FINNER DU MER TAK OG SPENST». HAN HAR LATT MANGT ET NORSK «UNDERGRUNNSBAND» FÅ SJANSEN PÅ LUFTEN, EN MULIGHET SOM IKKE HADDE VÆRT TIL STEDE PÅ DE KOMMERSIELLE KANALENE. «DET ER VIKTIG AT DET FINNES ET STED SOM NRK DER DET ER AKSEPTERT AT DETTE SKAL PRESENTERES, FRI FOR KRAVET OM AT DET MÅ LIKES AV ALLE FOR AT DET SKAL KOMME INN REKLAMEPENGER.» I PROGRAMRAPPORTENE FRA NRK SER VI AT DET VAR LUND SOM I 1989 INTRODUSERTE NIRVANA FOR DET RADIOLYTTENDE FOLK I NORGE, FLERE ÅR FØR GRUPPA SLO GJENNOM FOR ALVOR, OG FOR ØVRIG OGSÅ HAN SOM FØRST SPILTE GJENNOMBRUDDSANGEN «SMELLS LIKE TEEN SPIRIT» LIKE FØR DET TOK AV. LEGG OGSÅ MERKE TIL TURBONEGERS RADIODEBUT I SAMME PROGRAM SOM NIRVANAS. (FAKSIMILER FRA NRK OG NASJONALBIBLIOTEKET).

Vi skal ikke glemme at Lund tidvis også har fremmet musikken gjennom fjernsynsruta i programmer som «I tilfelle regn», «Pop-korn» og «Blanda Drops». Her har han blant annet gjort en viktig jobb med å presentere nye og spennende norske band, noe som i dag gjør at NRK har filmopptak med norske og internasjonale band fra den gang tilgjengelige på arkivsidene til kanalen. Han har også vært sterkt involvert i at kringkastinga opp gjennom historien har gjort studioopptak, samt gode liveopptak på klubber og festivaler. Lund har også skrevet seg inn i norsk populærmusikks historie som en betydelig plateprodusent, og har blant annet jobbet med Junipher Greene, Vømmøl Spellemannslag, Hole In The Wall og Can Can.


Harald Are Lund ble alt på 80-tallet kalt «rockens gudfar i NRK» i avisene, og har senere blitt benevnt som undergrunnsrock-oldefar, P3s ensomme ridder, musikkguru, orakel og fyrtårn. Utrettelig har han i tiår etter tiår kjempet i motvind innenfor NRK-systemet for populærmusikken rettmessige plass, i fokus, og ikke bare som fyllmasse i andre programmer. Han har aldri har vært redd for det sjangeroverskridende og den tilsynelatende vanskelig tilgjengelige musikken. Det har stort sett handlet om presentasjon av ny og nyskapende musikk, og det er en bragd at han har klart å holde seg relevant og beholdt teften og nysgjerrigheten. Med sin gjerning har han stimulert utforskning, og fått generasjoner av musikere og musikklyttere til å utvide sine musikalske horisonter.


Rockheim gratulerer med dagen og takker for alt Harald Are Lund hittil har gjort for den norske populærmusikkens historie.

  • HARALD ARE LUND. NRK HAR I LØPET AV HANS KARRIERE GÅTT FRA Å VÆRE ALENE I ETEREN MED EN RADIOKANAL, TIL DAGENS MEDIEMANGFOLD HVOR LUND FRA 2014 HAR VÆRT Å FINNE PÅ P13, HVOR HAN FORTSATT SPILLER SITT LIV. PÅ GRUNN 70-ÅRSREGELEN SER DET UT TIL AT KARRIEREN I NRK SNART AVRUNDES, MEN VI HÅPER DET  FINNES EN LØSNING SÅ VI FORTSATT KAN FØLGE NYE SENDINGER MED HARALD ARE LUND OGSÅ I FRAMTIDEN. FOTO: NRK/ESPEN S. RØST
    1/1
    HARALD ARE LUND. NRK HAR I LØPET AV HANS KARRIERE GÅTT FRA Å VÆRE ALENE I ETEREN MED EN RADIOKANAL, TIL DAGENS MEDIEMANGFOLD HVOR LUND FRA 2014 HAR VÆRT Å FINNE PÅ P13, HVOR HAN FORTSATT SPILLER SITT LIV. PÅ GRUNN 70-ÅRSREGELEN SER DET UT TIL AT KARRIEREN I NRK SNART AVRUNDES, MEN VI HÅPER DET FINNES EN LØSNING SÅ VI FORTSATT KAN FØLGE NYE SENDINGER MED HARALD ARE LUND OGSÅ I FRAMTIDEN. FOTO: NRK/ESPEN S. RØST

Teksten hadde ikke blitt slik uten avis-søk i databasen Retriever, gjennomgang av spillelister i NRK’s arkiv av programrapporter hos Nasjonalbiblioteket, samt Willy Bs ypperlige bøker ”Norge i rock, beat og blues”. Takk skal Nasjonalbiblioteket og Ivar Håkon Eikje, samt fotograf Svein Boye Andersen ha. Rockheim håper etter hvert å få gjort mer dokumentasjonsarbeid omkring tematikken som berøres.