En blå ballong

En blå ballong er en miniutstilling som utgjør en del av 60-tallsrommet i Rockheims hovedutstilling. Unike filmklipp, lydspor fra gamle plateutgivelser, instrumenter og kostymer er blant ingrediensene i utstillingen. 

Arne Bendiksen (19.10.26-26.3.09) satte dype spor etter seg i norsk populærmusikks historie, både som artist, komponist, produsent og tekstforfatter. Få, om noen, har så til de grader skapt engasjement og dominert norsk platebransje som ham.

Bergenseren reiste tidlig til Oslo der han bestemte seg for å gjøre karriere i musikkbransjen.  Sine første plater spilte han inn på 50-tallet, før han ble en del av The Monn Keys - ikke bare som musikant, men også som en slags manager.  The Monn Keys ga ut en mengde plater, både i inn-og utland, turnerte flittig og ble en stor suksess.  Han spilte dessuten bass på Per Asplins «School Days» (1956), en av de første norske rocke-relaterte utgivelsene.

I tillegg til å skrive egne sanger, oversatte han mange utenlandske sanger som alle ble en hit her hjemme.  Og fortsatt er det mange som nynner til «Davy Crockett», «I dag har jeg brent mine kjærlighetsbrev» og «Tømmer-Jon».  Det som i ettertid ble hans store gjennombrudd var «La meg være ung», en låt han skrev for Wenche Myhre i 1964.

Arne Bendiksen satte så absolutt sitt preg på Melodi Grand Prix også, og ikke ufortjent ble han kalt «Grand Prix-kongen». 

Han dominerte norsk platebransje gjennom hele 60- og 70-tallet.  I første rekke gjennom sitt eget selskap Arne Bendiksen AS.  I tillegg var han en viktig talsmann for musikkbransjen og var med på å starte både vederlagsselskapet Gramo, Grammofonartistenes forening (Gramart) og Tekstforfatterfondet. Han mottok juryens hederspris under Spellemannprisen i 1995 og året etter fikk han H.M. Kongens fortjenestemedalje i gull.