Den unge trioen Anneli Drecker, Nils Johansen og Geir Jenssen i Bel Canto hadde sin oppstart i Tromsø på midten av 1980-tallet. Et særegent lydbilde preget av synthesizere og datamaskiner var med på å vekke tidlig internasjonal interesse. De fikk platekontrakt med det belgiske plateselskapet Crammed Discs, og gruppas to første kritikerroste album står som milepæler innen norsk kunstpop. Jenssen forlot gruppa i 1990 for å konsentrere seg om en solokarriere, og under navnet Biosphere ble han en toneangivende, suksessrik og svært viktig internasjonal elektronikapioner. Som duo fikk Bel Canto gjennombrudd her hjemme med sitt tredje album «Shimmering, Warm and Bright» i 1992, et album som også ga dem deres første Spellemannpris. De signerte multinasjonal platekontrakt, turnerte utenlands, og var inne på hitlister i USA, men det store internasjonale gjennombruddet uteble kommersielt. Bel Canto var uansett i stadig musikalsk utvikling, og de har gjennom hele sin karriere vært blant norsk pops mest originale artister. Både sammen og hver for seg la gruppa grunnlaget for utviklingen av flere sjangrer i norsk populærmusikk. De var en hovedinspirasjon for Tromsø-scenen og gikk både opp løypa for senere norske elektronika-suksesser og for den for moderne nordiske popmusikken.