Visekonsert med Jørn Simen Øverli og Espen Leite

Varm opp til 1. mai med visekonsert med Jørn Simen Øverli og Espen Leite. Repertoaret blir i hovedsak låter av Vladimir Vysotskij (1938 - 1980) som ville fylt 80 år i 2018, og polske Agnieszka Osiecka (1936 - 1997) som skrev rundt 2000 sanger, mange med mye politikk og feminisme mellom linjene. Alt aktuelle sanger før 1. mai.

  • Jørn Simen Øverli. Foto: Erik Thallaug.
    1/1
    Jørn Simen Øverli. Foto: Erik Thallaug.

En av våre mest uttrykksfulle artister, Jørn Simen Øverli, har holdt over 2500 konserter med gjendiktninger av den russiske viseartisten Vladimir Vysotskijs. På Rockheim har han med seg Espen Leite på scenen

Viseartist Jørn Simen Øverli er drivkraften bak Josefines Visescene i Oslo, i tillegg til å være glødende engasjert i den musikalske påvirkningen norsk visemusikk har fått fra øst. Han har vært spesielt engasjert i den russiske Vladimir Vysotskijs karriere. Vysotskij døde 42 år gammel i 1980, og ville fylt 80 år i år. Øverli har holdt over 2500 konserter med gjendiktninger av den russiske artisten og gitt ut to plater og en bok om Vysotskij. 80-årsjubileet feires hele året i Russland og på Rockheim kommer altså Øverli sammen med akkordionist Espen Leite for å feire Vysotskij. 

Konserten holdes i forbindelse med vår temporære utstilling Ei vise er så mangt. 

Søndag 29. april kl. 19.30 på Rockheim
Konsert med Jørn Simen Øverli og Espen Leite
Billetter: Kr. 100,-/90,-
Billetter kjøpes på hoopla.no eller i resepsjonen på Rockheim
Trykk her for å sikre deg billett på nett

Her er Jørn Simen Øverlis egne ord om artisten Vysotskij:

Russlands alfahann       Av Jørn Simen Øverli

I månedene fremover vil ett sjeldent stort 80-års jubileum bli feiret overalt i bygder og byer i Russland, langt inn i den minste avkrok i Sibir. Hele folket vil ære en visesanger- og dikter som ikke eksisterte offisielt mens han levde. I løpet av sin karriere fikk han aldri laget en studioinnspilling eller konsert i Sovjet med musikere av eget valg. Vladmir Semjonovitsj Vysotskij døde 42 år gammel i 1980. 25 januar ville han fylt 80 år.

Vysotskij var den farligste opposisjonelle i landet, i følge Leonid Bresjnev, som var leder av Sovjetunionen fra 1964 til 1982.  Detdenmannenharmellomhendeneerikkeengitar, men en bombe! sa Bresjnev. Han fikk helt rett. Vysotskijs sanger bidro sterkt til å sprenge hele Sovjetregimet.

Russere jeg har truffet sier: Vysotskijlærteossåtenke. På den tida var det farlig å tenke. Det var nok dette Leonid Bresjnev forsto. Vanlige mennesker lærte seg sangene utenat og tok dem fram når de trengte dem. Man kan ikke se på et menneske at det kan en sang!

I det kalde klimaet i Sovjet rundt 1965 kom noen helt nye og annerledes sanger drivende på ei fjøl, tilsynelatende fra ingen steds. De appellerte straks til hjerner og hjerter i et land hvor det var strenge krav til hva kunsten skulle inneholde. Det tok ikke lang tid før sangene var spredt over hele landet gjennom det som ble opposisjonens viktigste redskap i denne tida; båndopptageren. Fenomenet kalles Magnitizdat. Visene handlet om krig og fred, sport, geopolitikk, science fiction, storartede mord, sentimentale boksere, GULAG, alkoholisme, historie, luftfart, fengselsliv, slåssing og religiøs meditasjon. De var samtidskommentarer, vuggesanger og perspektivfulle kjærlighetssanger. De var fulle av underfundig satire, intens nostalgi, håpløshet, sinne, voldsomt begjær, dødslengt og inderlig humor. Alt dette går sammen til en helhet, båret oppe av en sterk, etisk patos, og det er over 600 av dem.

Det ble først klart for alle at det var moskovitten Vladimir Vysotskij, stjerneskuespilleren på det kontroversielle Tagankateateret som skrev sangene da han sto fram på scenen i 1968 og sang Ulvejakteni et teaterstykke. Russerne opplevde sangene som om Vysotskij var sammen med dem — på gata, på kjøkkenet, i fengsel, på havet, i cockpiten på jagerflyet, i skyttergraven, i gruvene, under fjellklatring, i U-båten, i sykehussenga, overalt. Slik oppleves de den dag i dag.

Vysotskij ble oppfattet som en russisk arketyp og legemliggjøring av russisk mentalitet og russisk karakter. Han var kompromissløs enten det gjaldt å erobre en fjelltopp eller den dama han ville ha. Moren Nina Maksimovna, som jeg kjente, var en stillferdig og omtenksom tysklærer. Foreldrene ble skilt og Vysotskij vokste mest opp hos moren, men også hos faren som var offiser i den røde hær. I studietida bodde Vysotskij i bokollektiv med kunstnere som filmregissøren Andrej Tarkovskij og forfatteren Vasilij Sjuksjin. De ga Vysotskij i lekse å skrive to forskjellige viser hver uke. Han lærte også mye av dikteren Andrej Sinjavskij som var læreren hans på Teaterskolen.

De viktigste forgjengerne var Alexander Vertinskij og Bulat Okudsjava, selv om de skrev og låt helt annerledes. Vysotskijs stil hadde rot i sigøynermusikk og en sangtype som kalles blatnie piesni - tyvsanger, rennesteinssanger, forbryterspråksanger.Noen av Vysotskijs sanger kan minne om franske chansons, men dette er helt russisk, uten spor av utenlandsk innflytelse.

I dag er Vysotskijs viser en del av allmenndannelsen i Russland. Han er akkurat like mye til stede i russernes hverdag som før og har gått inn blant de russiske klassikerne.  Russerne vet nødvendigvis ikke at alle sangene er laget av ham, og tror ofte de er folkeviser. I mange tilfeller kommer du faktisk lengre med en Vysotskij-sang enn en neve dollars i Russland i dag.  Den åpner hjertene i et hverdagsliv som er basert på bestikkelser i enda større grad enn før, slik Putin og vennene hans former de styrende institusjonene for tiden.

Vysotskijforskere og venner og bekjente av ham har gitt ut et hav av minnebøker de siste tiårene, hvor de reflekterer over betydningen av verkene og livet hans. I det offentlige rom verserer fantasifulle rykter som antar de merkeligste former. Det finnes for eksempel mange underlige versjoner av sannhetenom hvordan han døde. Noen rykter når til og med media i Vesten. Som at han skal ha vært KGB agent, narkolanger og terrorist. To tidligere ansatte i KGB fikk nylig gitt ut en bok hvor de mente å bevise dette.  Boka fikk så mye oppmerksomhet at Vysotskijs sønn Nikita, måtte anlegge sak mot forlaget som ga den ut. Han vant nylig saken. 

 Nikita sto for noen år siden også bak filmen Vysotski. Spasibo, som er den største kassasuksessfilmen etter annen verdenskrig i Russland. For ikke lenge siden gikk faren til topps i kåringen: Denstørstealfahannenblantrussiske kunstnere. Og han ble nr. to i kåringen av Russlands største ikon, tett bak Jurij Gagarin.  PublicOpinionFoundation sto bak avstemningene i 2010. De fant også ut at 98% av alle russere kjenner til Vysotskij.

Det er bare Lenin det er flere statuer av. Store monumenter finnes over hele Russland, i tidligere sovjetiske republikker og østeuropeiske land. Nye kommer stadig til. Selv små bortgjemte steder har et slags minnesmerket over Vysotskij. Det kan være en stol han skal ha sittet på, en kopp han skal ha drukket av, en person som skal ha snakket med ham, osv.  Han må ha vært utrolig mange steder og ha snakket med et uoverkommelig antall mennesker i løpet av sitt korte liv! Overalt finnes parker, kultursentra, museer, veier og torg oppkalt etter ham. Mange store skip, skyskrapere, broer og liknende bærer også navnet. Vysotskijs sanger har spredt seg over hele kloden og synges på i hvert fall 160 språk!

Ingen annen kunstner fra hans samtid har klart overgangen fra Sovjet-tida til i dag i samme grad. Det arrangeres stadig konkurranser, oversikter og TV-show som skal kåre personen som best symboliserer Russland. Utfallet på hvem som vinner er som regel gitt.

Til og med Vladimir Putin har begynt å sitere Vysotskij for å gi talene sine tyngde. Putin har foreslått at Leninskij prospekt i Moskva døpes om til Vysotskijgaten.

Det største arrangementet under Vysotskij-jubileet blir innenfor Kremlmuren i det prestisjefylte Kremlteateret, tidligere kalt Kongresspalasset, den største konsertsalen i Moskva. Kjente artister deltar med sang, høytlesning og minner. 2. februar skjer noe liknende i Oktobersalen i St. Petersburg. Mange av konsertene har Vysotskijsitater som titler. Jegkommerselvfølgeligtilbake, er ett av dem.