Hopp til hovedinnhold

Internett

Disken om internett forsøker i store trekk å ta opp 2 hovedemner.

1. Hvilke konsekvenser har internett hatt for hvordan vi lytter på musikk?

2. Hvordan har internett skapt nye måter å uttrykke seg på gjennom sider som YouTube og sosiale medier.

Fra Edison til Jobs

Helt siden slutten av 1800-tallet hadde musikk vært tilknyttet et fysisk medium og musikkindustrien hadde siden patentert de nye avspillingsformatene så vel som hatt eierskap til musikken. I 1991 ble det derimot presentert to nye oppfinnelser som skulle være med på å skape noen av de største omveltningene i musikkindustrien noensinne.

World Wide Web

World Wide Web, eller internett ble presentert til verden etter mange års utvikling av Tim Berners-Lee og det sveitsiske forskningsinstituttet CERNog hadde etter kort tid millioner av brukere verden over tilgang på den digitale plattformen. I tillegg kunne også The Moving Picture Expert Group presentere sin nye innovasjon innen filkomprimering. Et universalt filformat for komprimering av bilde, lyd og video. Dette var en åpen løsning, som betydde at hvem som helst kunne bruke den. komprimeringsstandarden MPEG-Layer-3 ment for lyd fikk særlig fotfeste, da forkortet til MP3.


Sir Tim Berners-Lee

  • 1/1

Napster

I 1999 lanserte de to College-studentene Sean Parker og Shawn Fanning programmet Napster. Napster benyttet seg av P2P-nettverk som gjorde at fildeling var enklere enn noen gang før. I tillegg var en generasjon ungdommer mer enn klare til å ta imot tilbudet. På en CD-plate kunne man få rundt 20 sanger, på Napster var musikken gratis og få dager etter lanseringen kunne Napster tilby over 4 millioner sanger. Millioner av brukere strømmet til og lastet ned musikk for å bruke på Mp3-spillere, eller for å «brenne» på en CD. Brukerne sto selv for innholdet gjennom å laste opp musikk digitalisert og kopiert fra egen CD-samling. Da det nye millenniet rullet inn ble det lastet ned over en milliard sanger hver måned på plattformen. Musikkbransjen som tidligere hadde hatt full kontroll både over musikken så vel som mediene musikken ble spilt av på, sto nå utenfor.

  • 1/1

Fra deling til stjeling

Musikkindustrien gikk til søksmål mot Napster med profilerte artister og band som Dr.Dre og Metallica i spissen. I kampen mot nedlastning ble et slagord opprinnelig brukt i kampen mot kassettene gjenopptatt. Downloading is piracy, og særlig reklamen «You Wouldn’t download a car» ble sendt rundt på tv-skjermer i store deler av verden. Fildeling eller Sharing gikk nå over til å bli omtalt som stjeling, eller Piracy.  I 2001 ble Napster stengt og over 60 millioner brukere hadde vært aktive i løpet av programmets korte levetid. Napster var likevel bare starten på en trend som fortsatte og nye tjenester basert på Napsters forretningsmodell ble lansert i hopetall som Limewire, Kazaa og The Pirate Bay.

  • 1/1
  • 1/1

Piracy Kills Music i Norge

Den norske kampanjen mot nedlastning startet i 2007, og det hele ble åpnet på by:Larm i Trondheim med en samlet musikkbransje (Gramart, MFO, Norsk Artistforbund, TONO, FONO og IFPI) i ryggen. 8 millioner kroner ble satt av til informasjons - og holdningsarbeid, og det ble blant annet laget en samleplate med norske artister som overraskende ble delt ut gratis av daværende kulturminister Trond Giske.  

Tapende platesalg og dårlige holdninger blant de tilvoksende konsumentene  ble oppgitt som hovedgrunner for kampanjens viktighet. Kampanjen skapte stor debatt både for og i mot, og ble avsluttet året etter. Mye av argumentasjonen mot var blant annet at platebransjen selv hadde for dårlige løsninger på problemet, og at forbrukere ville komme til å benytte seg av et tilbud som var mer tilgjengelig og brukervennlig til fordel for P2P eller Bit-torrent-teknologi. 



Apple - Internettmusikkens lovlige forretningspartnere

I 2001 fikk verden øynene opp for det framoverlente teknologifirmaet Apple. Med lanseringen av datamaskinen Imac ville det amerikanske firmaet med visjonæren Steve Jobs i spissen fange den nye digitale generasjonen. Imac ble levert med en egen CD-brenner for å kopiere cd-plater, og et musikkprogram der man kunne katalogisere sine digitale filer ved navn Itunes. Samme år lanserte Apple sin andre innovasjon, MP3-spilleren Ipod. Med slagordet «A 1000 songs in your pocket» gikk Ipod langt over hva som hadde vært mulig tidligere av lagringsplass. Ipod var brukervennlig, og moderne og stadfestet MP3-spillere som noe som var kommet for å bli. 

  • 1/1

Itunes ble videreutviklet og i 2003 ble Itunes Music Store lansert. Itunes Store var en virtuell platebutikk, og i stedet for å selge CD-plater, kunne man kjøpe enkeltsanger fra et stort bibliotek av låter. På denne måten klarte Itunes å levere et lovlig alternativ til P2P-nettverkene og Apple ble raskt internettmusikkens største aktør. Igjen var det ikke musikkindustrien men et teknologifirma som hadde eierskap til formatet. Apple eide infrastrukturen, men musikkindustrien fikk betalt og forbrukerne kunne enkelt, lovlig og billig få tilgang på den musikken de ønsket. Det som før var en svartebørs med pirater hadde nå blitt omgjort til en lovlig digital markedsplass.

  • 1/1

Iphone

Mobilteknologien hadde satt fart på 1990-tallet med det finske firmaet Nokia i fronten av utviklingen. Med mobilen kunne man sende meldinger, ringe, spille enkle spill og ta bilder. I 2007 lanserte Apple en ny type mobiltelefon, en "Smartphone" med det klingende navnet Iphone. Smarttelefonen kunne gjøre alle de samme tingene som en vanlig mobiltelefon, men kunne i tillegg utføre alle de samme oppgavene som man vanligvis gjorde på en datamaskin.

  • 1/1

Spotify

Det svenske selskapet Spotify lanserte sin egen musikktjeneste i oktober 2008. Mens Apple hadde lovet at brukeren skulle få 1000 sanger, kunne man nå få tilgang på mer musikk enn det som er mulig å høre gjennom et helt liv. Spotify var ikke knyttet til et spesifikt medium, men var et program som kunne installeres på en datamaskin eller den nye og stadig mer populære smart-telefonen. Med Spotify kunne brukeren «streame» (norsk: strømme) musikken gjennom et månedlig abonnement. Selv om det hadde eksistert lignende strømmetjenester før var Spotify applikasjonen som populariserte streaming, og mange lignende program vokste frem i kjølvannet av dens voksende popularitet. I Norge var tidlig ute med å benytte seg av strømmeteknologi, og utover 2010-tallet beveget nå flere forbrukere vekk fra å kjøpe digitale plater gjennom tjenester som Itunes, og over til strømming. Særlig spørsmålet om betaling per avspilling/stream har blitt senter for debatt. I Norge ble Spotify mottatt med skepsis fra musikkbransjen, men med begeistring fra lytterne.

Daniel Ek

  • 1/1

Internettforum - Subkulturenes samlingspunkt

For mange musikkinteresserte ble diskusjonsforum viktige steder på internett på begynnelsen av 2000-tallet. Her samlet folk seg for å dele musikk, bilder og ikke minst diskutere. Ofte var disse forumene knyttet opp mot spesifikke musikkmiljø og sjangre, som for eksempel TUR (Trondheim Underground Radio), et regionalt forum for musikkmiljøet i Trondheim, eller Allinblackzine som var et eget forum for norsk hardcore musikk. Et av de mest aktive forumene var nettstedet Hip-hop.no. Der holdt mange av Norges daværende og fremtidige artister, produsenter og andre nøkkelpersoner innen hip-hop til. 

Musikkforumene var spesielt viktig den første halvdelen av 2000-tallet, men brukerne flyttet seg etter hvert mer over til skreddersydde sosiale medier som inneholdte mange av de samme funksjonene som et forum, men som i tillegg kunne brukes til nettverksbygging, og mer direkte kommunikasjon med andre mennesker. Mens internettforumene gjerne ble startet av unge enkeltpersoner, vokste sosiale medium seg fra enkle start-ups til internasjonale selskaper. 

  • 1/2
  • 2/2

Myspace

Nettstedet Myspace ble startet i 2002 og var et tidlig eksempel på et sosialt medium der brukerne kunne skape en egen profil, legge til venner og skape et nettverk. I tillegg til det sosiale ble også Myspace et viktig sted for musikk. Band som før hadde vært nødt til å sende inn demoer til plateselskap for å bli utgitt, valgte nå å legge ut musikken sin på Myspace. Dette skapte en mulighet for og selv kunne selv gjøre alle de tingene som et plateselskap tidligere hadde stått for som promotering og distribusjon. På tross av stor popularitet mistet Myspace sitt publikum til det nye sosiale mediet Facebook. I 2009 la Myspace ned sine kontorer i Norge. 

Du MÅ være på MySpace hvis du vil lykkes som artist nå. Det er et genialt konsept - MySpace er jo undergrunnen i hele verden

Myspace-artisten Tone Mette Drevdal til VG-nett

Tom

Myspace ble startet av Tom Anderson og Chris Dewolfe i 2003. Alle som opprettet en profil ble automatisk venn med profilen "Tom"

  • 1/1

YouTube

Videodelingssiden YouTube ble startet i 2005 og har blitt en av de viktigste stedene for kreativ utfoldelse og produksjon av innhold på internett. I Norge laster Lasse Gjertsen fra Larvik opp videoene "Hyperactive" og "Amateur" som bruker klipping av video som en sentral effekt. Denne måten å klippe videoer har blitt en av kjennetegnene ved en YouTube-video. 

  • 1/1
  • 1/1

Viral Musikk

På internett har uttrykket «Viral» blitt brukt for å beskrive bilder, videoer, musikk og andre former for medier som på kort tid spres og deles mellom mennesker verden over. På grunn av den massive trafikken som internett kan skape har blant annet sider som YouTube og de siste årene den kinesiske plattformen TikTok blitt en alternativ markedsføringsarena. Hvilke videoer som blir virale er vanskelige å forutsi, men fellesnevneren er ofte at det er oppsiktsvekkende nok til at millioner av mennesker verden over ser det samme innholdet i løpet av et kort tidsrom. Den digitale musikkscenen har også gitt oss en rekke nye begreper som har forandret måten vi måler størrelse og suksess i musikkindustrien: Views/visninger, plays/avspillinger, streams/strømminger, clicks/klikk - har tatt over for nedlastninger, salg, seere og lesere. 

YouTube vokste med rekordfart mellom 2006 og 2012. Da Moldenseren Magne strømmen fikk delta på Norges største talkshow Først og Sist i 2007 var det fordi hans krydderspisende video fikk over 1 million visninger, noe som var oppsiktsvekkende og spennende sett med datidens øyne. I 2012 brøt den Sør-koreanske komikeren og artisten PSY lydmuren på internett da landeplagen "Gangnam Style" fikk 1 milliard visninger. Året etter sto derimot Norge 2 av de mest populære videoen på YouTube.

  • 1/1
    «What does the Fox Say» ble skrevet av Brødrene Bård og Vegard Ylvisåker sammen med den norske produsentduoen Stargate og var opprinnelig ment som en reklame for sesong 3 av Tv-programmet «I kveld med Ylvis» på TV-Norge. Den 3.september 2013 ble musikkvideoen lastet opp til Youtube der den ble i løpet av kort tid nettstedets mest populære låt og hadde etter 35 dager nådd over 100 millioner avspillinger. Videoen gjorde at Ylvis havnet på hitlister verden over og «What does the Fox Say» ble årets mest avspilte video på Youtube i 2013.
  • 1/1
    «Harlem shake» ble et viralt dansekonsept i begynnelsen av februar 2013 og var basert på et lydklipp fra låten med samme navn av artisten Baueer. I løpet av året ble tusenvis av videoer basert på samme formel lastet opp, der den norske «Harlem Shake (Original Army Edition)» ble Youtubes 2.mest sette video kun slått av Ylvis’ «What does the fox Say».

Boy Pablo og YouTube-algoritmen

I mai 2017 lastet studenten Nicolás Pablo Rivera Muñoz og hans band Boy Pablo opp musikkvideoen «Everytime» til YouTube. Videoen lå ute på YouTube noen måneder før den ble delt til internettforumet Reddit. Noen tusen avspillinger ble raskt til 50 000 avspillinger daglig. YouTubes algoritme hadde plukket opp videoen og lagt den til som en «anbefalt» video. Dette førte til at videoen ble avspilt direkte etter andre internasjonale artister for tusenvis av brukere samtidig. Bandet fikk raskt internasjonal oppmerksomhet og fikk et av årets største gjennombrudd året 2017.

  • 1/1
  • 1/1
    «Everytime» spredde seg som ild i tørt gress sommeren 2017, og inspirerte naturligvis andre til å lage kreative cover-versjoner av låten.

Youtuber - Hobby for mange, yrke for noen

Mens noen har brukt internett som en måte for å spre musikken sin, har andre skapt innhold som primært er ment for å konsumeres gjennom internett. En «YouTuber» lever av å skape videoinnhold på YouTube og tjener penger gjennom annonser og sponsormidler. I 2015 hadde Norge 20 aktive «YouTubere» som levde av å skape innhold i ulike sjangere som komedie, vlogging, gaming og musikk. Noen av de mest populære innholdsskaperne har også tatt steget ut i mer tradisjonell media og blitt programledere, Reality-tv-deltagere, og turnerende artister.

  • 1/1
  • 1/1
    Leo Moracchioli er Norges største YouTuber, og spesialiserer seg på metal-covere av kjente poplåter, TV-temaer og internetthits. I tillegg til millioner av visninger har YouTube-kanalen Frog Leap Studios blitt et turnerende band med konserter på metal-festivaler verden over.
  • 1/1
    Per Fredrik "PelleK" Åsly spesialiserer seg på å synge cover-versjoner av blant annet Japanske anime-vignetter, Disney-Soundtracks og videospillmusikk. I tillegg til å være en av Norges mest populære YouTubers har Per Fredrik Åsly vært skuespiller, deltatt på Skal vi danse og sunget på soundtracks for videospill-serier som League of Legends, og Magic: The Gathering.

Digital Fankultur

Det å vise betydelig interesse for spesifikke band og artister er ingenting nytt, og mange av de typiske aktivitetene som fans alltid har bedrevet har blitt flyttet over til digitale varianter av det samme. Forskjellen fra da til nå, er at sosiale medier har åpnet opp for en ny type nærhet mellom fan og artist.  Sider som Twitter, Instagram, Snapchat og Facebook har gjort det mulig for publikum og artister å kommunisere på en måte som tidligere ikke hadde vært mulig. I utstillingen vises eksempler på hvordan fans kan være en medskaper i artistens karriere gjennom å bruke sosiale medier.


  • 1/1
    I 2018 ba Astrid S fans på Instagram og Twitter om å sende inn tekstforslag som skulle brukes til en låt. 5000 forslag senere gikk Astrid S i studio for å lage en låt basert på forslagene som ble sendt inn.
  • 1/1
    Resultatet ble låten «Relevant».
  • 1/1
    Nettserien "We are walkers" følger tre fans av Alan Walker, kjent som "Walkers", og viser hvordan Walker-fans kommuniserer, samarbeider og skaper gjennom YouTube.