Nominerte til Rockheim Hall of Fame 2021

Mayhem, Casino Steel, Tommy Tee, Hanne Krogh, Ole Ivars, Saft, Dollie de Luxe, Vømmøl Spellmannslag, Titanic og The Monroes er de nominerte til Rockheim Hall of Fame 2021.

  •  (Foto/Photo)
    1/1

Av disse ti nominerte, skal tre innlemmes i Rockheim Hall of Fame.

En storjury på om lag 250 personer skal stemme på de nominerte, og de tre som får flest stemmer, blir innlemmet. Resultatet vil være klart i løpet av februar 2021.

Nominasjonskomiteen

Består av Jan Eggum (leder), Arnfinn Stendahl Rokne, Sondre Lerche, Claudia Scott, Arvid Skancke-Knutsen, Claudia Scott, Sæmund Fiskvik og Tove Bøygard.

Av de nominerte har Mayhem og Casino Steel blitt nominert 3 ganger tidligere. Tommy Tee 2 ganger tidligere. Titanic, Hanne Krogh og Saft er nominert 1 gang tidligere. De andre er nominert for første gang i 2021.

Statutter

Rockheim Hall of Fame skal hedre de som har satt dype spor etter seg i norsk populærmusikks historie. Artist eller band må ha debutert for minst 25 år siden for å bli nominert.

Les mer om statutter og oversikt over tidligere nominerte og innlemmede i Rockheim Hall of Fame her.

Om de nominerte

DSC_7223.jpg. Foto/Photo

Mayhem

Mayhem

Norge har gjort det solid innen mange sjangre gjennom årene. Men ingen stilart har nok fått det samme nedslagsfeltet som norsk black metal. Mayhem er selve ur-bandet innen sjangeren, med oppstart helt tilbake til 1984. De har vært gjennom flere dramatiske episoder enn de fleste, og har samtidig pløyd opp nye og spennende territorier med musikken sin. Bassist Jørn ”Necro-Butcher” Stubberud er eneste gjenværende originalmedlem. Også trommeslager Jan Axel ”Hellhammer” Blomberg har vært med i mer enn 30 år, mens Attila Csihar tok over vokalen på permanent basis for drøyt 15 år siden. Mayhem fikk nylig gjenfortalt historien sin på grundig vis i TV-serien ”Helvete”. De Mysteriis Dom Sathanas fra 1994 regnes som en av de store black metal-klassikerne. For albumet Ordo Ad Chao fikk bandet Spellemannprisen 2007 i metal-kategorien.

huldra_10348_Casino_Steel_Arne_Nordtmme.jpg. Foto/Photo

Casino Steel

Casino Steel

Casino Steel (aka Stein Groven, født 22. februar 1952) gikk tidlig sine egne veier. Han dro til England som 18-åring, der han ble med i protopunk-band som Hollywood Brats og The Boys. I begynnelsen av 80-tallet takket han nei til å bli med i amerikanske The Ramones, og opplevde i stedet enorm suksess i Norge med duoen Gary Holton & Casino Steel, som solgte mer enn 125 000 eksemplarer av sitt debutalbum. Senere ble det country-musikk med trioen Claudia / Big Hand / Casino, og en internasjonal satsing med bandet CCCP, der han og Claudia Scott spilte sammen med Carlene Carter og John Payne. Han spiller fremdeles for hengivne fans over store deler av verden med The Boys, og har ellers markert seg i band som 1st Revolution Orchestra, The Last Rock'N'Roll Band og The Mattless Boys. Casino Steel var ikke bare i nærheten av den britiske punk-eksplosjonen på 70-tallet – han var med på å tenne hele lunta.

Foto: Arne Nordtømme

TT-7.jpg. Foto/Photo

Tommy Tee

Tommy Tee

Tommy Tee (aka Tommy Flåten, født 18. desember 1971) har vært den viktigste ambassadøren for hip hop i Norge, både som utøver, produsent og formidler. Han begynte som radio-DJ som 15-åring, og har stått bak National Rap Show på NRK P3 siden 1993. Han har jobbet tett med mange av de ledende hip hop-artistene her hjemme, ikke minst gjennom sitt eget plateselskap Tee Productions. Debutalbumet Bonds, Beats & Beliefs
kom i 1998, og inneholdt samarbeid med mer enn 30 rappere. Han har senere gitt ut en rekke plater under eget navn, ofte med både norske og internasjonale samarbeidspartnere. I 2013 hadde Tommy Tee en større hit med Oslo-hyllesten ”Nilsen” sammen med Don Martin, samme år som han også selv rappet på norsk på albumet Musikk ække viktig. Tommy Tee ble tildelt hedersprisen under Spellemannprisen 2015.

Foto: Knirckefritt Management

scene_2.jpg. Foto/Photo

Hanne Krogh

Hanne Krogh

Hanne Krogh (født 24. januar 1956) vokste opp i Haugesund. Hun debuterte som 14-åring i 1970 med singlen ”Lukk opp min dør” for Arne Bendiksens Triola-selskap. Året etter vant hun den norske Melodi Grand Prix-finalen med melodien ”Lykken er”, og representerte Norge i den internasjonale finalen i Irland. Hun spilte i den norske spillefilmen Crash i 1974, og medvirket to år senere i rollen som Sonja i den norske klassikeren Reisen til julestjernen. Hun ga ut flere egne plater, og ble i 1982 kåret til Årets kvinnelige artist av Dagbladet. I 1984 startet hun Bobbysocks sammen med Elisabeth Andreassen, og vant året etter den internasjonale finalen i Melodi Grand Prix i Göteborg med ”La det swinge”. Hun har senere markert seg som medlem i Just4Fun, spilt teater, forestillinger og julekonserter, og mottatt både Spellemann-priser og Gammleng-prisen. Hun har solgt mer enn to millioner plater, har deltatt i populære TV-show som Skal vi danse og Det store korslaget, og har ledet Hall of Fame-seremonien for Rockheim.

90d248d370d426860e6c84c19a884ce5.jpg. Foto/Photo

Ole Ivars

Ole Ivars

Ole Ivars er mer enn et orkester – de er en hel institusjon i norsk populærmusikk. De startet opp som The Tanix på Hamar i 1964, og kalte seg etter hvert opp etter vokalist Ivar Grønsveen og organisten Ole Ødegård. Ole Ivars fikk sine første hits alt i 1968, og har mottatt en lang rekke gull- og platinatrofeer. De har vunnet Spellemannpriser en rekke ganger – og har ofte ligget på toppen av Norsktoppen. Mer enn 30 medlemmer har vært med siden starten. Alt I år 2000 skal de i følge egne beregninger ha tilbakelagt en strekning som tilsvarer jorda rundt ca. femti ganger, i tillegg å ha båret utstyr tilsvarende Oslo-Trondheim tur-retur førti ganger. De har gitt ut mer enn 45 album, og har også fått satt opp musikalen ”En får væra som en er” som en kritikerrost suksessforestilling, først på Torshovteatret, og siden på hovedscenen på Nationaltheatret.

Foto: Tylden & Co

huldra_05023.jpg. Foto/Photo

Saft

Saft

Saft hadde sin debutkonsert i Bergen i oktober 1970, og var sentrale som musikere under oppsettingen av rockemusikalen Hår på Den Nationale Scene i Bergen i 1970–1971. Bandet var med på å spille inn musikken fra forestillingen på plate, og fikk dermed platekontrakt med Polydor. På debutalbumet Saft i 1971 besto bandet av brødrene Ove og Trygve Thue, samt Rolf Skogstrand, Tom Harry Halvorsen og Magne Lunde. Bandet ble sensurert av BBC, men hevnet seg overlegent da singelen ”People In Motion” gikk helt til topps på det internasjonale radioprogrammet Europatoppen i november 1971. Samme år kom også album nr. 2, Horn. På Stev, sull, rock og rull (1973) innledet de et banebrytende samarbeid med spelemannen Sigbjørn Bernhoft Osa. Dette ga dem en velfortjent Spellemannpris året etter, men da var bandet i ferd med å oppløses. Rune Walle fra Oriental Sunshine og Hole in the Wall spilte med dem mot slutten.kom i 1998, og inneholdt samarbeid med mer enn 30 rappere. Han har senere gitt ut en rekke plater under eget navn, ofte med både norske og internasjonale samarbeidspartnere. I 2013 hadde Tommy Tee en større hit med Oslo-hyllesten ”Nilsen” sammen med Don Martin, samme år som han også selv rappet på norsk på albumet Musikk ække viktig. Tommy Tee ble tildelt hedersprisen under Spellemannprisen 2015.

Foto: Svein Boye Andersen

huldra_38254_Dollie_De_Luxe_Stein.jpg. Foto/Photo

Dollie de Luxe

Dollie de Luxe

Dollie dukket første gang opp på NRK Radio i 1979, da Ingrid Bjørnov og Benedicte Adrian var 15-16 år gamle. De fikk platekontrakt med selskapet dB Records og Ole A. Sørli, som skulle bli deres manager gjennom mange år. Første akt kom i 1980, solgte over 50 000 eksemplarer og fikk Spellemannprisen 1980 i pop-kategorien. De fulgte opp med Dollies dagbok (1981) og Rampelys (1982), og begynte også å bli lagt merke til i utlandet. I 1984 skiftet de navn til Dollie de Luxe, og representerte også Norge i den internasjonale Eurovision-finalen med ”Lenge leve livet”: Samtidig begynte de å føre sammen klassisk musikk, pop og rock, og oppnådde gode salgsresultater med Rock vs. Opera i 1986. Dette inspirerte dem til det som skulle bli en av Norges aller mest ambisiøse utenlandssatsinger, rockeoperaen Which Witch. Den ble satt opp på Londons West End høsten i 1992, ble spilt 76 ganger og sett av 37 000 tilskuere. I 1995 vendte de tilbake med musikalen Henriette og hennes seks ekte menn, og ga i 1999 ut albumet Adrian/Bjørnov. Begge har også gjort seg bemerket som soloartister.

Foto: Svein Boye Andersen

12_Vmml.jpg. Foto/Photo

Vømmøl Spellemannslag

Vømmøl Spellemannslag

Vømmøl Spellmannslag tilhørte det venstreradikale miljøet rundt plateselskapet MAI. De besto av Kristian Schravlevold (Hans Rotmo), Konrad Vømmølbakken (Hans Reidar Løkken), Peder Storvømmølvold (Geir Solheim) og Birger Skruddusvingen (Leiv Prestvik). De sang på dialekt, og lagde sin helt egen verden med utgangspunkt i den fiktive Vømmøldalen. Alle tekstene var skrevet av Hans Rotmo, som klarte å kombinere folkelig humor med politisk brodd. Bandet startet opp i 1973, og fikk stor suksess med albumene Vømmøl'n (1974) og Vømlingen (1975). To av de største suksessene på debutalbumet var ”Høvlerivise” og ”Peder og Hammarforsens brus”, som begge toppet Norsktoppen i 1974. Vømmøl'n lå også hele 42 uker på VGs album-oversikt for 1974 og 1975. Også Vømlingen ble en stor triumf, med 28 uker på VG-lista i 1975 – og med 1.-plass som beste plassering. Kjente låter herfra er ”Førarkortet”, ”Arbeidslaget hass Johannes Johansen” og ”Det e itjnå som kjæm tå sæ sjøl”.

Titanic.jpg. Foto/Photo

Titanic

Titanic

På begynnelsen av 70-tallet begynte flere norske band å snuse på suksess i utlandet. Dette gjaldt særlig utøvere av progressiv rock, slik som Popol Ace og Junipher Greene. Den aller største suksessen fikk Titanic, som oppnådde en 5. plass på de britiske singlelistene med låten ”Sultana” i oktober 1971. Bandet har også gitt ut flere LP-er, som til sammen har solgt flere millioner eksemplarer. Titanic sprang ut av The New Beatnicks, og besto i starten av Kjell ”Kjaperud” Asperud, Janne Løseth Truls Lorck, Kenny Aas og den engelske vokalisten Roy Robinson. Det tok nesten 15 år før a-ha oppnådde en lignende triumf. Titanic ble spesielt populære i Europa, med mange turnéer og TV-opptredener. De ble oppløst i 1976, men har senere gjenoppstått med forskjellige besetninger. I 1984 spilte de for 80 000 mennesker på en musikkfestival i Chile, samt et fjernsynspublikum på flere titalls millioner.

huldra_02292_The_Monroes_Tore_Skaar.jpg. Foto/Photo

The Monroes

The Monroes

The Monroes ble en stor suksesshistorie, da duoen først dukket opp i 1983. Eivind Rølles og Lage Fosheim hadde begge spilt i Broadway News, som ga ut tre album. The Monroes debuterte med singelen ”Sunday People”, som gikk til topps både på VG-lista og på Ti i skuddet. De fikk internasjonal oppmerksomhet, og skrev en mye omtalt kontrakt med London-kontoret til EMI. Albumet Sunday People solgte 130 000 eksemplarer, noe Face Another Day doblet i 1985, anført av låter som “Cheerio” og “Jeanette”. Senere ble det noe lengre mellom triumfene, med Long Way Home som det siste studioalbumet i 1993. I 2005 samarbeidet de med Ravi & DJ Løv om låten ”Tsjeriåu”. I 2013 døde både Rølles og Fosheim, henholdsvis 54 og 55 år gamle.

Foto: Tore Skaar