George, Eric & Me – a personal collection

For mange er Pattie Boyd mest kjent for sine ekteskap med George Harrison (1966 – 1974) og Eric Clapton (1979 – 1989). Hun er rockens mest myteomsungne person med låter som ”Something” og ”I Need You” (Beatles), og ”Layla” og ”Wonderful Tonight” (Eric Clapton) dedikert til seg, og er kanskje den personen utenfor bandet og managementet som fulgte Beatles tettest i årene bandet eksisterte.

Samtidig er hun en anerkjent fotograf tilknyttet National Geographic, og har reist verden rundt med fotoutstillingen Through the eye of a muse.

Utstillingen George, Eric & Me – a personal collection er Rockheims første internasjonale utstilling og inneholder 45 bilder tatt av Pattie Boyd, hvorav 10 stilles ut for aller første gang. Rockheim har fått velge disse bildene fra Pattie Boyds høyst personlige samling, og vi er stolte av å være de første til å vise disse unike fotografiene som viser flere av de aller største personlighetene i populærmusikkens historie. I tillegg viser vi kolleksjoner fra Pattie Boyds modellkarriere, privat brevkorrespondanse med blant andre John Lennon og Yoko Ono og ikke minst to gitarer som har vært i Harrisons og Claptons eie. Tilsammen forteller utstillingen en nær historie om stjernenes liv bak fasaden, når rampelyset sluknet. Som Pattie Boyd selv sier: ”I was lucky and fortunate enough to be in a position where I could take photographs of these well-known people simply because they trusted me and we were friends”. Dette er Pattie Boyds første utstilling i Norge og hennes første besøk her.

Pattie Boyd (f. 1944) var på tidlig 60-tall en av Englands mest kjente modeller, hyppig på forsidene av de store internasjonale motemagasinene, som Vogue, og blitt fotografert av legendariske motefotografer som David Bailey og Terence Donovan. Dette var før hennes rolle i den første Beatles-filmen ”A Hard Days Night”, som hadde premiere 1964.

Innspillingen av ”A Hard Days Night” startet i 1964 og Pattie Boyd hadde kun en replikk; ”Prisoners?” Men hennes lille inntreden i Beatles’ sitt univers satte så absolutt spor.  George Harrison ble hodestups forelsket i henne, noe som resulterte i at de giftet seg i januar 1966.  Sin første musikalske kjærlighetserklæring fant imidlertid sted noe tidligere, da med låten ”I Need You” fra albumet Help (1965).

Pattie Boyd ble med ett en del av Beatlemania og levde svært tett på Beatles i de årene bandet eksisterte. Hun var med på reiser, i studio, turneer og var den personen som fikk medlemmene i bandet interessert i indisk meditasjon og religion. Da den indiske guruen Maharashi Mahesh Yogi sammen med sin organisasjon Spiritual Regeneration Movement kom til London i august 1967, var det Pattie som fikk Beatles med seg til dette arrangementet.  Her dukket også bl.a. Mick Jagger, Marianne Faithfull og Cilla Black opp.

Dette resulterte i Beatles sitt besøk til Rishikesh i India i februar året etter sammen med blant andre Donovan, Beach Boys’ Mike Love, Mia Farrow, hennes søster Prudence og bror John, fløytisten Paul Horn og filmregissør Paul Saitzmany. På dette tidspunkt hadde Pattie Boyd lagt modellkarrieren på hylla.

I 1969 slapp Beatles albumet Abbey Road, hvor vi finner en av Beatles fineste musikalske øyeblikk, ”Something”, signert George Harrison.  Dette også en låt dedikert Pattie Boyd.  Åpningslinjen hentet han fra James Taylors låt ”Something in the way she moves” fra det selvtitulerte albumet James Taylor (2/1969). Både George Harrison og Paul McCartney gjorde en gjesteopptreden på dette albumet, uten å bli kreditert.  Og albumet var også utgitt på Apple Records, Beatles’ sitt eget plateselskap.

Et klassisk trekantdrama utspant seg rundt årsskiftet 69/70. Eric Clapton, som var George Harrisons beste venn, fikk øynene opp for Pattie Boyd.  Ekteskapet mellom George og Pattie skrantet og Eric Clapton ga ut dobbeltalbumet Layla and other assorted love songs (1970) sammen med Derek and The Dominoes.  Albumet er fylt med kjærlighetssanger og tittellåten ”Layla” og ”Bell Bottom Blues” er dedikert til Pattie Boyd.

Omtrent samtidig oppstår kanskje rockhistoriens merkeligste duell. George Harrison inviterer Eric Clapton hjem til seg for å duellere om Pattie Boyds gunst. I entreen er det satt opp to gitarer, forsterkere og herrene skal duellere mot hverandre musikalsk.  Pattie Boyd var vitne til dette.

Ikke ett ord ble sagt. Det fortelles at Clapton var avslappet, Harrison mer anstrengt. Eric Clapton gikk seirende ut av duellen.

I 1974 flytter Pattie Boyd fra George Harrison og etter en stund inn til Eric Clapton.  Vennskapet mellom de to herrene tar ikke skade av dette. Samme år slipper Harrison albumet Dark Horsehvor en av låtene er The Everly Brothers’ ”Bye Bye Love”. Han forandret litt på teksten og skrev kryptisk på coveret “Rhythm ace and Pattie + Eric Clapton”. Dette var Georges bittersøte, satiriske farvel med Pattie og han synger blant annet: “There goes our lady with you know who, I hope she’s happy and old Clapper too/We had good rhythm and a little slide. Then she stepped in, did me a favour. I threw them both out“.

Dramaet fortsatte og i 1977 skrev Eric Clapton sin inderligste kjærlighetssang til Pattie Boyd, “Wonderful Tonight” fra albumet Slowhand. I juni dette året var ekteskapet med George Harrison også formelt over.  Hun giftet seg med Eric Clapton i mars 1979 og årene frem til de skilte lag i 1988 var fylt med overdreven bruk av alkohol og narkotika.  “Old Lover” hentet fra Claptons album Journeyman (1989) er også dedikert Pattie Boyd.

Vennskapet mellom George Harrison og Eric Clapton var det imidlertid ingenting som kunne ødelegge.  De to holdt sammen og forble venner helt til Harrison døde i november 2001. I 1991 sto de sammen på scenen i Japan og fremførte blant annet “Wonderful Tonight”. Ringen var da på mange måter sluttet.