Lyddokumentasjon

Lyd er en viktig kilde til et levende møte med kulturarven. Gjenstander lager lyd. Frivillig og ufrivillig befinner mennesker seg i miljøer fulle av lyder typiske for sin tid. Å ta vare på utvalgte lyder, både gjenstandslyder og omgivelseslyder, er derfor et viktig supplement i museenes arbeid med gjenstandsdokumentasjon og samtidsdokumentasjon. For hadde det ikke vært spennende å høre fortiden også, ikke bare lese og se?

  • Skjalg Raaen
    1/1
    Rikke Lango/Rockheim

Rockheim er med i Nasjonalt museumsnettverk for musikk og musikkinstrumenter. Musikknettverket ble etablert i 2004 og ledes av Ringve musikkmuseum. I 2013 ble det gjennomført en kartlegging av norske museers bruk og forvaltning av lyd. En rapport fra undersøkelsen ble presentert på konferansen Lyden av en gjenstand (28.-29. aug 2013), arrangert av Ringve museum i samarbeid med Rockheim og Musikknettverket (med støtte fra Norsk Kulturråd). Programmet besto også av innlegg med ulike perspektiver på metodeutvikling, bevaring, dokumentasjon og formidling av lyd i norske museer, samt presentasjon av konkrete prosjekter. Konklusjon: Det er på høy tid at lyd behandles som en viktig del av vår kulturarv, men det gjenstår enda mye arbeid i å forbedre systemene og metodikken som må ligge til grunn for best mulig kvalitet på forvaltning og formidling av lyden.

En stor del av Rockheims gjenstandssamling består av instrumenter og musikkteknologi – gjenstander som primært er konstruert for å produsere lyd, der funksjonen er tett forbundet med formen. Lyden av et instrument bør derfor inngå som en like relevant ”opplysning” som foto, mål, kategorisering og emneord; opplysninger som vanligvis registreres om en gjenstand i museer. Hvorforman skal dokumentere lyden av et instrument virker opplagt, men hvilken lyd og hvordan man skal gjøre det må kontinuerlig diskuteres og videreutvikles i takt med utviklingen innen teknologi og informasjonsmedier.

Instrumentets lyd kan dokumenteres på mange måter, det må vurderes ut i fra det enkelte instrument og potensielle sammenhenger lyden kan inngå i. Én interessant inngang kan være dokumentasjon av tidligere brukers musikalske forhold til instrumentet (teknikk/repertoar). En annen og helt opplagt kilde som bør bevares er eksisterende kontekstlyd, som dokumenterer instrumentet i bruk (innspillinger, konsertopptak etc), eller eksisterende referanselyd, der et tilsvarende instrument er dokumentert i bruk. Ikke alle instrumenter er godt lyddokumentert i det de kommer inn til museet. Det kan derfor være relevant å gjøre opptak som dokumenterer ulike elementer som reperotar/sjanger, teknikk, sound, samspill og klanglige karakteristikker – både i form av liveopptak eller andre oppptakssituasjoner. Et instrument spilles som regel sammen med andre instrumenter i bandsammenheng, det kan være vanskelig å virkelig høre et instruments karakteristikker i et sammensatt lydbilde. Det kan derfor også være interessant å gjøre gode opptak av det enkelte instrument, for å kunne ivareta og formidle klangvariasjoner i instrumentet.

Se også