Mr. Gospel

Arnold Børud fikk sitt første store gospelkick sammen med kona Anne Marie i en klesbutikk på Strøget i København på slutten av sekstitallet. Ut av butikkhøyttalerne strømmet låta «Oh Happy Day» med The Edwin Hawkins Singers. Dette var hans første store opplevelse av svart gospelmusikk, og det gikk rett inn.

Nå, snart et halvt århundre senere, kan Arnold se tilbake på en lang og innholdsrik karriere som musiker, komponist, arrangør, tekstforfatter, musikklærer, kordirigent, produsent, forlagsdirektør og ikke minst som «gudfar» i den musikalske Børud-familien.

Gjennom disse årene har han reist verden rundt og spilt på alt fra bedehus til tv-overførte konserter med millioner av seere med familen. Men Arnold ser mest fremover.

Er det noe du føler at du ikke har fått gjort enda rent musikalsk?

– Det hadde vært veldig gøy å være vokalist i et storband og kjørt noen gamle gode klassikere, det har jeg ikke fått gjort enda!

Arnold har spilt standardlåter før, da han var 15 år og spilte trompet i et Dixieland-band som reiste rundt og spilte til dans.

Hva het det bandet da?

– Det tør jeg ikke si.

Jo, kom igjen da!

– Hot Dogs, sier han og bryter ut i en høy og smittende latter.

Før Arnold begynte i Hot Dogs hadde han spilt trompet i guttemusikken, som det het på den tiden. Han debuterte som komponist som 12-åring da han skrev stykket «Askim-marsjen» til guttemusikken. Stykket er fortsatt på korpsrepertoaret i hans gamle hjemkommune. Men selv om han syslet med trompetspill i barndommen var det først senere at musikk for alvor ble en viktig del av livet hans.

Jesus

Arnold vokste opp i en kristen familie i Askim, men regnet seg ikke som kristen før han fylte 18 år.

– Da var det en svirebror av meg som hadde blitt kristen et halvt år i forveien, som fikk lurt meg med på en leir, med det gode argument at det var mye bra damer der, sier han og ler. På denne leiren opplevde han Jesus på en helt annen måte enn tidligere, og ble kristen.

Hvordan ble livet ditt annerledes etter dette?

– Først og fremst så må jeg si at det var veldig trygt. I kristne sammenhenger er det jo mye sang, kor og musikk, så jeg kom også inn i en utvidet musikalsk virkelighet.

Tror du at du hadde vært musiker nå hvis du ikke hadde blitt kristen?

– Aner ikke, det er ikke sikkert faktisk.

Arild & Arnold

Etter at Arnold ble kristen gikk han et år på Ansgar bibelskole i Oslo. Der møtte han Arild Rød, som lærte ham noen grep på gitaren. Sammen startet de duoen Arild & Arnold i 1966, inspirert av svenske Curt & Roland, populært kalt Guds glade countryduo. Arild & Arnold reiste rundt og spilte i kirker og bedehus i et års tid før de platedebuterte med EP’en «Tenk for deg» i 1967.

Dere fikk litt reaksjoner på at dere dro med dere nye instrumenter inn i kirkelig sammenheng?

– Vi hadde trommer allerede på første plata, og det var jo noen som syns vi dro den for langt, selv om trommeslageren bare spilte med visper! Det ble nesten sett på som et slags opprør, at man dro disse verdslige trommene inn i kristenmusikken, som noen kaller det da – for meg er det jo ingen kristelig musikk.

Ikke?

– Nei, nei. Musikk er musikk. Det er teksten som er forskjellen – skalaen er for alle!

Arnold møtte sin danske kone Anne Marie mens han og Arild var på opphold i en menighet i Aalborg høsten 1967. Arnold var 20 år, Anne Marie var 19. Deres første møte strakk seg over tre dager, fra lørdag da Anne Marie så Arnold på avstand i kirken og falt pladask ved første øyekast, til mandag:

– Da ble vi sammen, sier Arnold og ler.

– Og ni måneder etter gifta vi oss! Uten at hun var gravid, nærmest roper han og ler enda høyere.

Balladen om Jesus

Fra relativt enkel tostemt sang med Arild Rød fikk Arnold etter hvert opp ørene for trestemt stemmesang og mer avanserte harmoniseringer. Han skjønte for alvor at han hadde bra gehør da han startet på musikklærerutdanning i Hamar i 1970. Parallelt med studiene begynte Arnold som ungdomsarbeider i kirka på Hamar, der han både ledet en ungdomsklubb og dirigerte det lokale Ten-sing-koret Praising. Det store prosjektet med koret ble å øve inn en rockeopera som Arnold hadde fått ideen til etter å ha hørt musikalen Hair i 1969.

– Dette var jo på samme tid som Jesus People kom med full rock’n’roll fra USA og bare dampveivalsa over alle de holdningene om at det er synd å bruke trommer og alt det der, så de gjorde jo jobben for oss!

I 1972 ble rockeoperaen Balladen om Jesus fremført for første gang – med gospelkor iført lange kapper, rockeband, lyd og scenografi. Et av høydepunktene var fremføringen på avslutningen av Tenårings Treff (TT) i Bergen sommeren 1972, der scenen ble stormet av et ivrig publikum på slutten av konserten. Balladen om Jesus ble så populær at NRK lagde en egen tv-produksjon av den, vist første gang januar 1973. Og senere ble den også spilt inn på plate.

Jesusvekkelse

Tidlig på 70-tallet kom den såkalte Jesusvekkelsen til Norge, som en slags kristen variant av hippiebevegelsen. Musikken var en veldig viktig del av vekkelsen. Mange ble frelst i denne perioden, i alle fall for en stund.

Hvordan opplevde du denne tiden?

–  Det var veldig rock’n’roll altså. Jeg husker gjengen i kollektivet Guds Fred fra en av de første gospelfestivalene på Hedmarktoppen. De holdt på med sine ringdanser og var veldig hippie, bare den kristne utgaven av hippiebevegelsen. Jeg syns jo det var kjempegøy, men jeg var ikke typen til å joine Guds Fred liksom.

Hvorfor ikke?

– Jeg hadde lyst til å gjøre det jeg gjorde i Hamar, jobbe med ungdommer og kor.

Arnold har hatt et stort hjerte for ungdommer han har jobbet med i kor og andre sammenhenger oppigjennom. Selv om han ikke var typen til å bli med i kollektivet Guds Fred eller ta helt av på hippieutgaven av Jesusvekkelsen var han likevel preget av tiden og engasjementet som kjennetegnet den. For noen ble også det for mye. I 1973 ble han sagt opp fra ungdomsarbeiderstillingen i kirken.

Kan du fortelle om hvorfor du ble sagt opp?

– Noen foreldre reagerte nok negativt på noe av det som foregikk i denne klubben og dette koret. Det var jo litt intense tider med Jesus People og alt det der. Vi hadde jo for eksempel bønnemøter både sent og tidlig, etter ønske fra ungdommene.  Så jeg tror forklaringen ligger der. Men det kirken skyldte på var dåp, jeg var «troende døpt» i voksen alder. Saken førte til avisoverskrifter som «Ungdomsarbeider tok gjendåp», sier han med tilgjort skandalestemme. – Men jeg tror ikke det var den virkelige grunnen til oppsigelsen, for det hadde jeg jo informert om før jeg ble ansatt.

Tvers og Mini-Tvers

Oppsigelsen ble startskuddet til Arnolds lengstlevende korprosjekt, som fikk navnet Tvers. Navnet var en programerklæring og betydde på tvers av alle kirkesamfunn. Allerede på første øving, 2. februar 1973, dukket det opp 135 ungdommer, mange av disse kom fra Praising. 

I 1990 var koret på en avslutningsturné i USA, der de blant annet besøkte kirken til den kjente amerikanske gospelsangeren Andrea Crouch (1942-2015). Crouch har både vært et stort musikalsk forbilde for Arnold og en god venn av familien gjennom mange år. I 1987 ga Tvers ut plata Tvers synger Crouch som besto av Crouch-låter arrangert av Arnold.

Parallelt med Tvers jobbet Arnold med Mini-Tvers, som var en mindre gruppe av Tvers. Mini-Tvers ga ut flere plater og spilte mange konserter – et av høydepunktene var da de spilte på Roskildefestivalen foran 20.000 publikummere i 1978. Mini-Tvers ble også viktig for Arnolds utvikling som låtskriver. Han skrev alle låtene til gruppen. Fra denne spede starten som låtskriver har han i dag skrevet over 600 låter, både til egne prosjekter og til barn, barnebarn og andre musikere.

Frisk Luft

Du var med å starte «den kristne supergruppen» Frisk Luft midt i Jesusvekkelsen. Dere var jo også litt påvirket av tiden?

– Vi var absolutt påvirket av denne tiden! En del av låtene som «Here Comes Jesus», på den første plata, er hentet direkte fra Jesus People-bevegelsen.

Etableringen av Frisk Luft skjedde nærmest tilfeldig under Gospelfestivalen på Hamar i 1972. Rune Larsen ledet allsangen fra scenen og fikk med seg Arnold, Ivar Skippervold og Kjell Fjalsett opp på scenen som forsterkning. De ble kompet av KGB – Kristne Gutters Band– som besto av profilerte musikere som Kjetil Bjerkestrand, Ola Slaaen, Vidar Kjeldsen og Anders Viken. Frisk Luft fikk platekontrakt med Polydor og reiste rundt på alle slags spillesteder.

– På den tiden der ble det jo kjempeoppstuss. Vi hadde jo også en TV-serie som het «Gospelkveld» hvor vi var verter.

Børud-gjengen og Arnold B Family

Fra begynnelsen av 1980-tallet har Arnold jobbet mye med ulike familieprosjekter. Tiåret ble innledet med at han og kona ga ut duoplaten Han skal komme over oss i 1980. Etter det startet de familieprosjektet Børud-gjengen, som ble frontet av barna, Thomas, Ole og Linda. Arnold holdt seg i kulissene som låtskriver, arrangør, produsent, manager og platedirektør.

Børud-gjengen debuterte med plata Børud-gjengen i 1983. Albumcoveret viste tre glade barn på sykkeltur i en varesykkel med påskriften B-gjengen – eldstemann Thomas bak sykkelstyre, minstemann Ole i en varekurv foran, og Linda i en varekurv bak på sykkelen. I forbindelse med plateutgivelsen ble det også laget en musikkfilm med Børud-gjengen som ble vist på NRK. I filmen sykler barna rundt på B-gjengen-sykkelen og synger sangene fra albumet på velvalgte locations. Programmet førte til mye oppmerksomhet og positive tilbakemeldinger. Men det var også noen som syntes at de var litt for glade.  

Livet er herlig

Arnold har prøvd å legge vekt på glede og aksept når han skriver tekster til barn.

– Jeg vokste jo opp med sånne søndagsskoletekster som «Vær forsiktig lille fot hvor du går», synger han. – Sånn pekefingertekster. Men så har jeg skrevet «Når jeg er snill, når jeg er slem, passer han på meg». Det er de tekstene jeg vil skrive.

I teksten til låta «Livet er herlig» konkluderer du med at «Gud gjør meg glad, derfor har jeg det bra». Tror du man kan være glad uten å tro på Gud?

– Vi synger jo egentlig «selv om jeg møter motgang i blant, selv da, vet jeg at det han sier er sant, han gjør meg glad, derfor har jeg det bra». Vi lever jo i samme verden som alle andre. Vi kan møte motgang, vi kan være nede, vi kan ha problemer. Men det er jo nettopp i de situasjonene Jesus er ressursen vår – det er det som er budskapet vårt. Det betyr ikke at en som er fullstendig bevisstløs i forhold til Gudsbegrepet ikke kan være glad.

Den glade familien har vært gjennom tøffe perioder preget av sykdom, ulykker og dødsfall. Tidlig på 70-tallet mistet de datteren Mette i krybbedød rett før hun fylte ett år. Det var en ubeskrivelig tung opplevelse for familien.

– Så når vi står og synger «Livet er herlig livet er bra», så har det en klangbunn, for å si det sånn. Vi har ikke kommet lettvint til den konklusjonen.

Barna deres har jo valgt å gå i deres fotspor, også når det gjelder formidling av tro. Sett utenfra virker ingen av dem spesielt opprørsk?

– Nei, det måtte i så fall være et visst musikalsk opprør hos Ole, et godlynt opprør!

Utover diverse familieprosjekter har Ole Børud sjonglert mellom sjangere som metal, storbandjazz og vestkyst-pop. Arnold har skrudd lyd for Extol, et av metal-bandene til Ole, mange ganger. Han har også skrevet låta «Jesus kom til Jorden for å dø» som er sistesporet på Extol-albumet Burial (1999). Her formidles det kristne tekstinnholdet i en tyngre og mørkere musikalsk innpakning enn i «Livet er herlig». De siste årene har Ole vært aktiv med sitt eget soloprosjekt med funky vestkyst-pop. Flere regner ham blant Norges beste sangere innen sjangeren.

Hvorfor er ikke Ole mer kjent i Norge?

– I bransjen er Børud-navnet kjent som kristent, det lukker nok en del dører for Ole, sier Arnold.

Men hvis det er fengende popmusikk, hvorfor kommer kristne assosiasjoner i veien for en artist?

– Dette er jo typisk særnorsk! Tenk hvor mye det produseres av musikk i kristne sammenhenger som blir totalt neglisjert, for eksempel når det gjelder musikkpriser. Se på Andrea Crouch til sammenligning. Jeg vet ikke hvor mange Grammys han mottok, han ble jo hyllet som en musikalsk storhet i USA – med kristne tekster.

Hvorfor reagerer enkelte på kristne tekster når man ellers i populærmusikken kan synge om nærmest hva som helst?

– Det er merkelig nok skremmende for folk. Det er akkurat som, for å si det sånn: Norge ble kristna med sverd og siden har Ola Nordmann sett på det som en trussel. Det rare er at når du drar rundt i den store verden så tas det samme budskapet i mot som et frihetsbudskap, og folk tar i mot med åpne armer, for de har forstått den positive siden av det.

Arnold B Family

Familien har virkelig vært ute i den store verden med musikken sin. Gjennom hele nittitallet reiste de jorden rundt med familiegruppen Arnold B Family. Arnold trekker frem en konsert de gjorde i Crystal Cathedral i L.A som et høydepunkt i karrieren hans. Denne konserten ble TV-overført til flere hundre millioner seere i hele verden.

Hvordan er det å reise verden rundt med familien på denne måten, blir dere aldri lei av hverandre?

– Vi er jo heldige som har fått lov til å gjøre det vi har gjort – å være venner og ha det gøy sammen, sier Arnold uten å røpe noen skjær i sjøen.

I Norge ble Arnold B Family kjent for et stort publikum etter å ha deltatt i den norske Melodi Grand Prix-finalen i 1995, 1996 og 2000. Den beste plasseringen oppnådde de med låta «La oss feire livet» i 1995, da de kom på andreplass bak Rolv Løvlands «Nocturne». 

Kongens fortjenestemedalje

I 2007 fylte Arnold 60 år. Dagen ble feiret med brask og bram i smekkfulle lokaler i Filadelfiakirken i Oslo. Arnold visste ingenting om programmet på forhånd og ble møtt av overraskelse på overraskelse. I tillegg til at hele slekta var til stede hadde kolleger fra tidligere prosjekter som Frisk Luft, Tvers og Mini-Tvers møtt opp for å feire ham. Alle var oppe på scenen i tur og orden, med Arnold som utnevnt frontfigur og KGB som backingband. Kveldens største overraskelse kom likevel da fylkesordfører Hans Røssjordet entret scenen for å overrekke Arnold kongens fortjenestemedalje i gull for hans lange musikalske virke og engasjement for kor og barnekor.

Hvordan var det å få medaljen?

– Det var jo veldig kult, sier Arnold nøkternt.

– Men jeg har jo helt glemt å fortelle hva jeg har tjent mest penger på, fortsetter han, som for å vri samtalen over på noe annet. 

Arnold har produsert over 60 plateutgivelser spilt inn i kjente norske studioer som Roger Arnhoff Studio, Arne Bendiksen studio, Talent studio og ikke minst hans egent studio, Studio 19, på Hamar. Han har også jobbet i Europa Film og lydstudio i Sverige – Først i «3’an», der ABBA gjorde sine første innspillinger, så i «Ettan», der førsteplata til Tvers ble spilt inn. I tillegg til å være sin egen manager og bookingagent har han også drevet plateselskapet Tvers forlag, som han har brukt til egne utgivelser siden tidlig på 80-tallet.

70 år og still going strong! 

I 2016 sluttet Arnold i jobben som leder av musikklinjen ved bibelskolen Grimstad. Etter ti år med undervisning og dirigering av gospelkoret BIG ønsket han å bruke mer tid på egne prosjekter igjen. Nå reiser han rundt med familien i tillegg til å jobbe som kursleder for korkonseptet Gospel Explotion.

Arnold beskrives som et fyrverkeri av en kordirigent – med full tilstedeværelse og engasjement for det han gjør. Hans musikalske virke har betydd mye for mange. Nå gjenstår det bare at noen stabler sammen et storband som han kan fronte.

Gratulerer med 70-årsdagen!