Den kulturelle skolesekken

Kommende skoleprogram DKS

Mitt stille land (jan.-feb. 2023 – 10.trinn)

I skoleåret 2022/2023 skal alle 10.trinnselever i Trondheim kommune til Rockheim mellom 9. januar og 14. februar. Programmet heter «Mitt stille land» og er under utarbeidelse - og man kan lese om det her:

https://www.denkulturelleskolesekken.no/trondheim/utforsk-produksjoner-i-dks/?produksjon=6914

Her kan du finne ut når din skole skal på besøk: 

https://www.denkulturelleskolesekken.no/trondheim/utforsk-produksjoner-i-dks/?#/eyJ2aWV3IjoiY2FsZW5kYXIiLCJwcm9kdWN0aW9uSWRzIjpbNjkxNF19

Tidligere skoleprogram gjennomført DKS

DKS_2022.jpg (Foto/Photo)

Everybody Dance (jan.-feb. 2022 - 10. trinn)

Skoleprogrammet tok utgangspunkt i «Everybody Dance» – en danseutstilling som viser kraften og gleden av å danse sammen».

Ungdommene ble utfordret til å danse sammen, skape en dansehit og lære ulike dansestiler som vals, linedance, reinlender, disco eller swing.

Tilbakemeldinger fra elever og lærere var svært positive, og flere trakk frem hvordan dansen fungerte avvæpnende, ufarliggjørende og inkluderende. Etter lang tid med en helt annerledes situasjon (grunnet covid 19) i undervisning og begrenset tilgang på kulturopplevelser for skoleklasser, var det mange som trengte fysiske aktiviteter.

Det var en glede å oppleve det gode samspillet mellom elevene og instruktørene. Elevene var deltagende - de bød på seg selv og viste danseglede.

DKS_2021.jpg (Foto/Photo)

Vårt Millennium (jan.-juni 2021 - 10. trinn)

Hva har nye medier, internett og digitale muligheter gjort med musikk? Hvilken rolle spiller musikk i dag? På hvilken måte tilpasser artistene seg nye medier? Hvilke forventninger har unge i dag til artister? I dette undervisningsprogrammet fikk elevene bruke musikken fra sin egen samtid som utgangspunkt for å lete etter spor av millenniet.

Grunnet en tid med fare for coronasmitte, ble det etter flere alternative løsninger valgt å lage et digitalt tilbud.

Elevene skulle få bruke musikken fra sin egen samtid som utgangspunkt for å lete etter spor av millenniet. Hva har nye medier, internett og digitale muligheter gjort med musikk? Hvilken rolle spiller musikk i dag? På hvilken måte tilpasser artistene seg nye medier? Hvilke forventninger har unge i dag til artister?

Utgangspunktet var utstillingen «Millenniumsrommet» og en installasjon som heter «platespiller». Her presenteres noen utvalgte temaer fra de siste 20 årene, som digitalisering av innspillingen og hjemmestudioet, internett og sosiale medier og medier og mediers rolle i dette millenniet. Innholdet består av tekst, bilder, intervjuer og videoer som belyser disse temaene. Dette brukte elevene som grunnlag for å finne spor av millenniet i musikk de selv var opptatt av. Elevene laget selv en utstilling på Ipad der de presenterte sine funn. Ved å se hverandres utstillinger var tanken at elevene fikk et større bilde av tematikken.

DKS_2020.jpg (Foto/Photo)

Soli Deo Gloria (jan.-feb. 2020 - 10. trinn)

Prosjektet tok utgangspunkt i «Soli Deo Gloria – en utstilling om kristendom og populærmusikk i Norge».

Populærmusikken har for lengst inntatt kristen-Norge, til stor glede for noen og til skrekk og gru for andre. Mangfoldet av musikkuttrykk med kristent innhold er stort og spenner fra Aage Samuelsen til Extol og Jesus Loves Electo. Kristne menigheter og organisasjoner har stått for en betydelig rekruttering av norske musikere og artister, blant annet gjennom Ten Sing-bevegelsen eller tilgang på velutstyrte øvingsrom for ungdom. Men hvor kjent er denne historien for folk i dag?

Utstillingen omhandlet kristen musikk fordi kristendommen har stått sterkt i vår kultur, og er en betydelig del av vår historie. Likevel mente vi at spørsmålene som ble reist i dette DKS-opplegget er universelle for religion og livssyn.

Vi viste frem audiovisuelle eksempler på låter som for eksempel «Personal Jesus» av Depeche Mode, der teksten endrer mening etter hvilken artist (Marilyn Manson, Johnny Cash) som fremfører låta. Vi ønsket å utfordre elevenes fordommer og vise hvordan man som mottaker også former meningsinnhold. Deretter diskuterte vi egne fordommer i møte med kristen musikk. Vi viste artister som fortalte om problemene med å bli satt i bås som kristen artist, for eksempel at tekstene får en bestemt agenda i stedet for å fortelle en historie.

Vi diskuterte musikk som religion og hvordan dette kan gjøre seg utslag i helgendyrkelse, som for eksempel med en artist som Elvis Presley. Et spørsmål som ble stilt er om musikken er vårt samfunns religiøsitet?

DKS_2019.jpg (Foto/Photo)

Lydlab (jan.-feb. 2019 - 10. trinn)

I dette DKS-programmet var fokus komposisjon og produksjon innenfor populærmusikk. Elevene fikk innblikk i hvordan komposisjon og lydproduksjon henger sammen, hvilke hjelpemidler man har til å skape musikk og hvordan veien har vært fram til dagens digitale virkelighet.

I Rockheims aktivitetsavdeling «Lydlab», fikk elevene jobbe med sin egen komposisjon og produksjon, og fikk nærkontakt med hvordan en stor del av den moderne popmusikken skapes.

Sammen med elevene gikk vi gjennom og analyserte ulike låteksempler. Vi så nærmere på hvordan en poplåt er bygget opp og hvilke valg som er gjort for å forme produksjonen. Elevene fikk et innblikk i grunnleggende elementer innenfor komposisjon og lydproduksjon.

Vi gikk gjennom lydhistorien fra Edisons fonograf og frem til i dag, og så bl.a. på hvilke nyvinninger som har vært viktige for dagens musikkprodusenter og for det lyttende publikummet.

DKS_2018_red.jpg (Foto/Photo)

Dans me mæ (jan.-feb. 2018 - 10. trinn)

Dette skoleprosjektet var knyttet til utstillingen «Dans me mæ». Elevene fikk et innblikk i sosialdans – både innenfor tradisjonsdans og dansehitter fra populærmusikken. Det ble også holdt krasjkurs i pardans og ulike dansehitter.

Dette skoleprosjektet var knyttet til utstillingen «Dans me mæ». Elevene rullerte på tre stasjoner.

Stasjon én inneholdt aktiviteter i utstillingens interaktive installasjoner. Elevene så en film med korte eksempler på dansehitter fra 1960 og til i dag. Det ble også presentert en dokumentar om dansemiljøet i Trondheim. Ved et interaktivt trykkebord skulle de samarbeide om å knytte seks ulike låter til seks dansenavn og seks dansevideoer.

Stasjon to var en historietime hvor de så på ulike danseklipp av danseopptredener og sosialdans rundt om i verden.

Stasjon tre besto av praktisk danseundervisning der elevene fikk lære seg en dansehit eller en pardans.

Til slutt en fellessamling der elevene lærte bort dansen de selv nettopp hadde lært. Slik fikk de opplevelsen av den folkelige overføringsmetoden som tidligere var rådende på det sosiale dansegolvet; man lærte av å danse med noen som kunne det.

DKS_2017.jpg (Foto/Photo)

Rockens verktøy (jan. 2017 - 10. trinn)

​Dette DKS-programmet hadde utgangspunkt i Rockheims instrumentutstilling, «Rockens verktøy». Her fikk elevene et innblikk i populærmusikkens teknologi.

Moderne populærmusikk har et uttrykk og et lydbilde hvor elektrisk forsterkning og elektriske og digitale instrumenter er tydelig til stede. Vokalen fremføres gjennom mikrofon og lydanlegg, som oftest filtrert gjennom ulike effekter. Akustiske instrumenter som trommer og akustisk gitar, forsterkes også gjerne på denne måten. Elgitar og forsterker, en «uadskillelig» utstyrskombo, kom for fullt i løpet av de første årene og har holdt seg nesten uforandret fram til vår tid. Elektrisk orgel og elpiano, og analoge og digitale synthesizere, har også blitt standardinstrumenter.

Omtrent parallelt med utviklinga av pop, rock og andre populærmusikalske sjangre kom det nye og moderne typer radio-apparater, båndspillere og platespillere. Nye formater som LP-plate, kassett – og etter hvert CD og digitalfiler - var og er det som gjør det mulig å lytte til innspilt musikk. Teknologien som benyttes til innspilling – «platestudioet» – har også gjennomgått endringer i løpet av de 60 årene som har gått siden rock og pop ble den nye ungdomsmusikken. Det ble vist mange eksempler på hvordan teknologien fungerer i praksis. ​

DKS_2016.jpg (Foto/Photo)

Knitring, fuzz og beep (for 10. klasseelever vinter 2016)

Populærmusikkhistorien er i stor grad en historie om behovet for å uttrykke seg, om opplevelser, om oppfinnsomhet og kreativitet i møte mellom mennesker og teknologi. Dette fikk elevene både høre om og være med og teste ut selv gjennom skoleprosjektet «Knitring fuzz og biip; tre gjenstander som forandret musikkhistorien»

En stor del av den moderne lydhistorien ble presentert. Mange interessante og artige videoklipp ble vist, og gjenstander fra museumssamlinga ble brukt som eksempler på hvordan musikk og lydproduksjon har tett tilknytning til teknologisk utvikling ellers i samfunnet.

Elevene fikk delta; det var lagt opp til fremføring av et enkelt musikalsk forløp hvor man kunne legge perkusive lydeffekter på ambiente og rytmiske lydtepper. Det store PA-anlegget fungerte som monitor for både utøvere og publikum, slik at lydopplevelsen ble optimal for alle.

Avslutningsvis var det en enkel quiz som oppsummerte det som var gjennomgått i løpet av presentasjonen.

DKS_2015.jpg (Foto/Photo)

Søster Knutsen og Kroksleiver Ludvigsen avslører Fridtjof Nansens falske berømmelse (2015 og 2016 for elever i 1. – 4. trinn)

En musikalsk forestilling der manus var basert på boken “Knutsen og Ludvigsen avslører Fridtjof Nansens falske berømmelse”. 

Elevene fikk møte Søster Knutsen, som flyttet inn i tunellen for en periode, sammen med Det Store Grønne Dyret. Kroksleiver Ludvigsen var også på ferie i tunellen, han var et perifert søskenbarn av Ludvigsen.

Det store spørsmålet var: Hvem var først på Nordpolen, var det Fridtjof Nansen eller var det Kaptein Knutsen, Søster Knutsens sagnomsuste bestefar? Hvem pakket provianten til ekspedisjonen, og hva ble pakket? Hvilken sang brukte de for å holde moralen oppe på skipet Fram? 

Diskusjonen gikk høyt, bare avbrutt av sanger fra Knutsen og Ludvigsens univers eller det store grønne dyrets inntreden. Helt til Kaptein Knutsen sjøl ankom direkte fra en eller annen pol, bevæpnet med sin sabel og satte et bastant punktum for diskusjonen.

DKS_2014.jpg (Foto/Photo)

ALTERNATIV (sept.-okt. 2014 - 10. trinn)

Dette DKS-programmet var tuftet på en utstilling som presenterte en alternativ historie om utviklingen fra slutten av 1970-tallet og frem til et stykke ut på 2000-tallet. Historien om den alternative musikkbevegelsen er en «motfortelling» som bidrar til å utdype historien om populærmusikken i dette tidsspennet.

Det grodde frem ulike subkulturer som fant nye måter for å nå sitt publikum. Motivasjonen for å gå nye veier var behovet for å gjøre opprør mot det bestående, politiske idéer eller rett og slett at den etablerte, kommersielle musikkbransjen ikke ville satse på musikkuttrykk som de mente ikke var stueren nok for markedet. Subkultur og motkultur, identitet og motstand og mottoet "Gjør det sjøl!" er viktige stikkord for de alternative musikk-kulturene. Den etablerte bransjen drømte om utenlandssuksess for norske artister, og det ble investert i store, velutstyrte platestudioer med moderne digital teknologi.

Den alternative musikkbevegelsen bygde egne nasjonale og internasjonale nettverk for konsertvirksomhet og distribusjon av innspilt musikk - og etter hvert navn og karrierer. Dette skapte nye rom og muligheter for norske artister. Fortellingen handler også om hvordan deler av dette fenomenet på 1990-tallet «slår gjennom» og delvis smelter sammen med «mainstream», og samtidig bereder plassen for norsk rock i utlandet. Utover 2000-tallet ble "undergrunnsbevegelsen" i økende grad profesjonalisert, og benyttet den etablerte bransjens metoder og strategier for å nå ut.

Elevene fikk en innføring i undergrunnsmiljøenes utvikling, og det ble prøvd ulike lydeffekter.

DKS_2013.jpg (Foto/Photo)

I Dreamt I Was A Real Boy (høst 2013 for ungdomstrinnet og videregående skole)

Dette skoleprogrammet var knyttet opp mot utstillingen «I Dreamt I Was A Real Boy» der temaet var kjønn og kjønnsroller i populærmusikken.

Elevene fikk et innblikk i hvordan bransjen har vært dominert av menn, men også hvordan kvinner har jobbet aktivt for innflytelse, tilstedeværelse og det å ta kontroll over egne karrierer. Rockheim ønsket å vise at det er ulike måter å være maskulin og feminin på.

Programmet besto av fire ulike stasjoner. Vi la opp til dialog og refleksjon om hvordan artister ønsker å bli fremstilt, om image og hvordan artist-identitet skapes. Elevene fikk mulighet til å undersøke sammenhengen mellom tekst, musikkuttrykk og visuell fremstilling. De fikk en presentasjon av ulike stemmer i populærmusikken og diskusjon om hva som kan være kjennetegn for vokalbruk i tilknytning til kjønnsidentitet. Her fikk elevene prøvet stemmen med effekter – og fikk leke med teknologien.

Som en del av opplegget for elever fra videregående skole, viste vi forestillingen «Lilla» av Jon Fosse på Rockheim scene. I stykket satt de fokus på kjønnsroller og identitet i et ungdomsmiljø, og var en del et samarbeid med Teateret Vårt. Det ble opprettet en egen nettside i tilknytning til forestillingen, og Rockheim var involvert i arbeidet med denne.

DKS_2012.jpg (Foto/Photo)

Teigens Tivoli (høst 2012 – for ungdomstrinnet)

Gjennom den temporære utstillingen «Teigens Tivoli» fikk elevene innblikk i den mangfoldige karrieren til en sentral artist i norsk populærmusikk.

Programmet er delt inn i fem avdelinger med ulike aktiviteter:

Elevene lærte om sangstemmen som instrument og fikk prøve seg på ulike vokalteknikker og -effekter.

Artisten Jahn Teigens karriere ble satt i et historisk perspektiv som dermed belyste deler av norsk og internasjonal populærmusikks utvikling fra 1960-tallet og frem til i dag.

Omvisningen i utstillingen Teigens Tivoli tok elevene med på en reise i musikk- og underholdningsliv, hvor Melodi GP og turnevirksomhet var blant aspektene de fikk innblikk i.

Pop-quiz med videoer hentet fra Rockheims hovedutstilling viste et bredt utvalg av hva norske artister står for.

I Rockheims Jam-stasjon fikk elevene anledning til å spille og synge selv, ledsaget av musikkvideo med Jahn Teigen og andre norske artister.

DKS_2011_fra_Radionette.jpg (Foto/Photo)

Fra Radionette til Spotify (sept. - okt. 2011 - 10. trinn)

Elevene ble i dette undervisningsprogrammet kjent med norsk populærmusikk gjennom avspillingsteknologiens historie.

I tillegg til å representere musikalske og teknologiske epoker vekker avspillingsmaskinene assosiasjoner til kulturelle, estetiske og samfunnsmessige trender og hendelser.

Under krigen var det forbudt å eie radioer. Etter krigen blomstret radioproduksjonen i Norge, og god kommunikasjon var viktig for gjenoppbyggingen av landet. Spesielt populær ble Radionette reiseradio. Denne kunne man ta med seg overalt, og på en måte er den forløperen for både Walkman, Discman og iPod. På lignende måter som med radioen, forteller de ulike «musikkmaskinene» sine historier.

Elevene deltok på tre stasjoner: 1. En historietime der elevene lærte litt om sentrale begreper knyttet til lyd, lydlagring og avspillingsteknologi. 2. Demonstrasjon der elevene fikk høre og prøve avspillingsutstyr som vokssylinderen, sveivegrammofon, den første jukeboksen med stereolyd, plateskiftere o.s.v., helt opp til dagens avspillingsutstyr. 3. Elevene fikk prøve seg som DJ på en analog og en digital platespiller.

Opplegget innebar elementer fra ulike fag som musikk, kunst og håndverk, samfunnsfag, matte og naturfag (fysikk).

DKS_2011_Schlagerkvartetten.jpg (Foto/Photo)

Schlagerkvartetten (høst 2011 – for videregående skole)

Schlagerkvartetten var et DKS-tilbud til elever i den videregående skole. Tilbudet besto av konsert med kvartetteten og omvisning i hovedutstillingen, begge sentrert rundt utvalgte norsk populærmusikkskatter fra 1950-tallet frem til i dag.

Kvartetten besto av Rockheims utøvende omvisere: Christin Hoff, Ganges Nordal og Anne Fossen. Som fjerdemann har de fått med seg Åsmund Flaten på tangenter.

DKS_2010.jpg (Foto/Photo)

Da rocken kom til Norge (høst 2010 – 10. trinn)

«Da rocken kom til Norge» var et DKS-program tilrettelagt for 10. trinn hvor rockens første tid i Norge var temaet.

Det todelte programmet bestod av et praktisk opplegg med lynkurs i 1950-tallets rockn´roll-dans, gjennomført av danseinstruktører til musikk av liveband i Rockheims konsertsal. I den andre delen ble elevene presentert for en kort historisk framstilling av det norske samfunnet, og særlig ungdommens situasjon i årene etter 2. verdenskrig. Det ble også trukket sammenligninger mellom rockens pionertid og dagens situasjon med tanke på populærmusikkens tilgjengelighet og avspillingsteknologi. Elevene ble med på en omvisning i Rockheims 50- og 60-tallsutstillinger. De hørte også om elgitarens rolle og fikk demonstrert el-gitarteknikk og gitar-lydeffekter fra perioden.

Opplegget inkluderte elementer fra samfunnsfag i det vi trakk inn etterkrigshistorie med Marshall-hjelp og materielle forhold i Norge, Europa og USA. Men hovedvekten lå på fremstillingen av rocken og popens inntreden i Norge, med hovedfokus på musikken og ungdomskulturen.