De nominerte til Rockheim Hall of Fame 2020

Nominasjonskomiteen har bestått av Jan Eggum (leder), Sissel Guttormsen, Sondre Lerche, Claudia Scott, Arvid Skancke-Knutsen, Claudia Scott, Sæmund Fiskvik og Tove Bøygard.

Av disse ni nominerte, skal tre innlemmes i Rockheim Hall of Fame. En storjury på om lag 150 personer skal stemme på de nominerte, og de tre som får flest stemmer, blir innlemmet. Resultatet vil være klart i løpet av februar 2020.

Offisiell innlemmelse vil skje på Rockheim høsten 2020.

Av de nominerte har Radka Toneff blir nominert 3 ganger tidligere, Casino Steel 2 ganger tidligere, Jonas Fjeld 1 gang tidligere mens de andre er nominert for første gang.

Rockheim Hall of Fame skal hedre de som har satt dype spor etter seg i norsk populærmusikks historie. Artist/band må ha debutert for minst 25 år siden for å bli nominert. Statutter for oversikt over tidligere innlemmede og nominerte finnes her: https://rockheim.no/hall-of-fame

HANNE KROGH (f. 1956)

Hanne Krogh har vært en sentral artist i hele 50 år. Først og fremst kjent som bestselgende plateartist og sanger med over 2 millioner solgte album fordelt på 25 produksjoner, men også som tekstforfatter, skuespiller og som deltaker i tv-show og musikkforestillinger. Allerede 14-år gammel platedebuterte hun med Lukk opp min dør/Jeg var på kino, og et halv år senere ble hun tidenes yngste Melodi Grand Prix-vinner med låta Lykken er. I perioden 1982-83 etablerte hun seg med fire bestselgende LP-er gitt ut av Arne Bendiksen. Det treårige eventyret med Bobbysocks sprang ut av et ønske om å prøve noe nytt, og resulterte i internasjonal MGP-seier i 1985, Spellemannprisens hederspris og Peer Gynt-statuetten. Hun står også bak en av tidens mest solgte juleplater, med Julens vakreste fra 1983, og har med suksess deltatt i mange konstellasjoner, deriblant kvartetten Just 4 Fun.

LAVA (startet i 1977)

Medlemmene i Lava tilhørte eliten av norske musikere da bandet ble stiftet i 1977. Platedebuten i 1980 var inspirert av amerikanske stilarter som fusion, funk og amerikansk vestkystpop, og ble spilt inn av besetningen Svein Dag Hauge (gitar), Per Hillestad (trommer), Geir Langslet (keyboards), Kjell Hestetun (bass) og Stein Eriksen (keyboards). Flere utskiftninger og utstrakt bruk av gjestevokalister, førte til bidrag fra folk som Rolf Graf, Marius Müller, Sidsel Endresen og Nina Askeland. Per Kolstad, Sigurd Køhn og Egil Eldøen ble etter hvert faste medlemmer.  Lava gikk i retning av et mer rendyrket popband og gjorde suksess med det Spellemann-belønnede albumet Fire (1984), med bidrag fra amerikanske Randy Crawford, som Lava samarbeidet tett med. Samtlige medlemmer har gjort seg sterkt bemerket også utenom bandet, som soloartister, produsenter, låtskrivere og studio- og konsertmusikere. Lava ga ut sitt foreløpige siste album, Water, så sent som i fjor.

CASINO STEEL (f. 1952)

Casino Steel var ikke bare i nærheten av punk-eksplosjonen i London – han var med på å tenne hele lunta. Han ble født som Stein Groven i Trondheim,i 1952. Han dro til England som 18-åring for å søke lykken, og ble med i protopunk-band som London SS, Hollywood Brats og The Boys. På 80-tallet opplevde han suksess i Norge med duoen Gary Holton & Casino Steel, som solgte mer enn 125 000 eksemplarer av sitt debutalbum. Senere ble det country med trioen Claudia / Big Hand / Casino, og en ny internasjonal satsing med bandet CCCP. I 1991 kom 1st Revolution Orchestra og samarbeid med bl.a. Ron Wood og Mick Ronson. Han spiller fremdeles for hengivne fans over store deler av verden.

TITANIC (startet i 1969)

Titanic var det første norske bandet som gjorde suksess utenfor Skandinavia og fikk en kjempehit med låta Sultana på starten av 70-tallet. Rockebandet ble dannet i Tyskland i 1969, på restene etter The Beatnicks. Kjell «Kjaperud» Asperud, Janne Løseth, Truls Lorck og Kjell Aas fikk med seg den engelske vokalisten Roy Robinson, flyttet til Frankrike og takket ja til platekontrakt med CBS. Sultana var opprinnelig en instrumental jam for å fylle en B-side, men låta ble et vendepunkt tok av i både Europa og Sør-Amerika, med en suksess knapt til å fatte. Bandet satset hardt på musikken i årene fremover og ga ut flere godt mottatte album fra sin base i Frankrike. Rundt midten av 80-tallet opplevde bandet flere utskiftninger, de ble også oppløst, men kom stadig tilbake med nye konstellasjoner. Fram til midten av 80-tallet var Titanic det eneste internasjonalt kjente norske bandet. Ironisk nok ble det aldri slik at de holdt konsert i Norge.

RADKA TONEFF (f. 1952-1982)

Radka Toneff fikk en kort, men innflytelsesrik karriere i norsk jazzhistorie. Med sitt lavmælte og intense uttrykk har hun inspirert og truffet ikke bare jazzpublikummet, men også et bredere publikum. Hun vokste opp på Kolbotn i en musikalsk familie, med bulgarsk far og pianospillende mor. Platedebuten «Winter Poem» fra 1977 ga Spellemannpris og hun samarbeidet med en rekke anerkjente musikere som Arild Andersen, Sidsel Endresen og Jon Eberson. Etter sin død i 1982 ble hun tildelt Norsk Jazzforbunds Buddy-pris og Spellemannprisen i klassen jazz for Live in Hamburg. Hennes album Fairytales gjort i samarbeid med Steve Dobrogosz ble i 2011 kåret til tidenes norske plate av 100 norske musikere på vegne av Morgenbladet.

HALVDAN SIVERTSEN (f. 1950)

Etter noen smått eksperimentelle utgivelser, løsnet det for Halvdan Sivertsen i 1979 med visealbumet Nordaførr, som ikke minst inneholdt «Kjærlighetsvisa», som siden er blitt allemannseie. Fra da av har bodøværingen vært en av Norges mest populære visekunstnere og underholdere. Han er representert i sangbøker, har mottatt en rekke priser og har nådd et bredt publikum både gjennom rollen som barne-TV-onkel i samspill med hunden Labbetuss, og sin deltakelse i kjempesuksessen Gitarkameratene sammen med Jan Eggum, Øystein Sunde og Lillebjørn Nilsen. Han er en formidler av meningsfulle tekster, fengende melodier og verbalt artisteri med masser av humor og selvironi – og ofte en sterk kjærlighet til Nord-Norge.

JONAS FJELD (f. 1952)

Terje Lillegård Jensen, bedre kjent som Jonas Fjeld, har siden 70-tallet vært en ledende artist innen country- og viseinspirert rock. Han er en av få som har gjort suksess både som soloartist, som halvparten av en duo, som medlem av en trio og som frontfigur i et band. Hans dype, varme røst, og rytme i gitarspillet, har ført til at han har satt sitt preg på norsk populærmusikk. Han har mottatt flere Spellemannpriser, samarbeidet med en rekke musikere både som produsent, studiomusiker og artist – Ole Paus, Knut Reiersrud, Hilde Heltberg, Lynni Treekrem, Øystein Sunde, Rick Danko, Jahn Teigen, Chatham County Line og Eric Andersen er noen av dem. Senest i fjor høst toppet han den amerikanske Billboardlista i sjangeren bluegrass, med albumet Winter Stories, sammen med amerikanske Judy Collins. 

BIOSPHERE (f. 1962)

Bak navnet Biosphere skjuler navnet Geir Jenssen seg. Tromsøværingen regnes som en av Norges mest innflytelsesrike artister innen elektronisk musikk. Han var med på å starte Bel Canto, men hoppet av etter to album for å satse på mer rendyrket techno. I 1990 ga han ut The North Pole By Submarine, som regnes som Norges første rene houseutgivelse, før han tok navnet Biosphere i 1991. Til tross for anerkjennelse og kredibilitet innen technomiljøet i BeNeLux-landene, Tyskland og etter hvert England, var det svært få som la merke til Biosphere i Norge på starten av 90-tallet. Han fikk imidlertid økt oppmerksomhet da Levi’s brukte låten «Novelty Waves» fra «Pataschnik» i en verdensomspennede reklamekampanje. Biosphere har mottatt flere Spellemannpriser og satt standard for ambientsjangeren med sine minimalistiske, stemningsfulle og impresjonistiske lydtepper.

TERJE TYSLAND (f. 1951)

Terje Tysland startet sin musikalske karriere allerede som 12-åring – først i lokale band hjemme i Namsos, før han ble medlem i Prudence i 1971. Inspirert av blant annet country og cajun, ble Tysland etter hvert ikke bare trekkspiller, men også gitarist og låtskriver i det banebrytende bandet. To år etter at Prudence la opp i 1977, debuterte han som soloartist med albumet Stakkars klovn. Det ble starten på en lang og kompromissløs karriere, ofte med sterke, frekke og noen ganger selvutleverende tekster, og en glødende entusiasme på scenen. Tross nærmest boikott av NRK, oppnådde Tysland høye salgstall med sine utgivelser på 80- og 90-tallet, og har med tiden blitt en folkekjær outsider.