Minneord Roald Stensby (1940 - 2018)

– Når et menneske dør, er det som et helt bibliotek som brenner.

Det sa Roald Stensby til meg, der vi sto utenfor trappen til Nationalbiblioteket en kjøiig vårdag i 2011. Anledningen var åpningen av utstillingen Juveler fra B-kulturens skattkammer, som fokuserte på noen av samlingene til kulturarkeologen, forfatteren og musikeren Willy B., som hadde gått bort året før.

Nå er også Roald Stensby borte. Han var den siste av rockekongene i Norge, en tittel som stammer fra 1959, da han ble både norsk og nordisk mester i rock. Det skjedde på Jordal Amfi, i solnedgangen foran et hav av mildt sagt begeistrede ungdommer.

”Opptøyene året før bleknet mot det som skjedde i 1959. Igjen var det mer enn titusen entusiastiske, ja nærmest ville tenåringer på plass”, forteller Yngvar Holm i boken Swing It fra 1990. Og fortsetter: ”Folkene bak Roald Stensby hadde i tillegg til tusenvis av fanbilder (portrett av ham på postkort), sørget for å lage fem kjempeplakater med bokstavene R-O-A-L-D. Disse ble løftet i været, en etter en, til de dannet Roalds navn, alt mens de skrek av full hals for å overdøve alle andre.”

Roald Stenby var 18 år gammel, og en svært vakker ung mann. Han stilte på scenen i et spesiallagd kostyme, med grønn silkeskjorte og flagrende gult skjerf. Han hadde tatt dansetimer, spilte tre numre og prøvde etter beste evne å knuse en gjenstridig, hvitmalt gitar. Det holdt til en evig plass i historien om norsk rock.

Roald Stensby hadde året før vært tilskuer til det nordiske mesterskapet i rock, der svenske Little Gerhard tok tittelen foran den norske hjemmefavoritten Per ”Elvis” Granberg. Til daglig var 18-åringen flymekanikerlærling på Fornebu. Han vokste opp på Sandaker i Oslo, og hørte mye musikk på en sveivegrammofon som moren hadde skaffet. Han brukte et gavekort på 25 kroner til konfirmasjonen på nye plater, og var blant ungdommene som stormet til kino for å se Vend dem ikke ryggen i september 1956. Filmen inneholdt musikk med Bill Haley & His Comets, og ble mange nordmenns første møte med rock’n’roll.

– Med en gang lyset ble slukket i salen, kom Rock Around The Clock, den smalt som en rå biff i ansiktet på oss. Jeg vet ikke, men det var noe helt nytt, du ble liksom bare blåst bakover.

Det fortalte Roald Stensby til Willy B., nesten 25 år etter seieren på Jordal Amfi. Norge i rock, beat & blues kom ut i 1983, og var den første samlede fremstillingen av norsk rockemusikk. Naturligvis åpnet hele boken med et intervju med Roald Stensby, som Willy B. omtalte som ”rockekongen”. I intervjuet forteller sangeren om hvordan han hadde fått kjøpt seg en Philips-platespiller, der han sang med til låter av den tidens rockemusikere, uten at engelskkunnskapene nødvendigvis var de aller beste.

Den opprinnelige rock’n’roll-bølgen var noe av en farsott, som også brant nokså raskt ut. Men pionerer som Roald Stensby, Per ”Elvis” Granberg, ”Rocke-Pelle” Hartvig og Odd Gisløy huskes den dag i dag, blant annet fordi de fikk anledning til å spille inn plater. For Stensbys vedkommende var det en EP med fire låter, som kom ut på Odeon sent i 1959. Her var backingmusikerne hans The Rocking Dukes, som opprinnelig het The Rockin’ Jailers. En av musikerne var hans fetter, Sverre Stensby, som hadde spilt saxofon i Ila Skolekorps. I 1958 ønsket flere av musikerne der å starte rockeband, inspirert av amerikanske plater og filmer.

Forfatteren Tor Åge Bringsværd var på denne tiden klubbleder på ungdomsklubben Toer’n i Møllergata. Han ble også den første som gav Roald Stensby And His Rockin’ Jailers en spillejobb. EP-platen er i dag et svært ettertraktet samleobjekt, som bytter hender for anselige summer. Thor-Rune Haugen har omtalt den som ”kanskje den vanskeligste å få tak i av alle norske rockutgivelser noensinne”.

Selv mente han at You'll Never Tame Me muligens var den beste innspillingen han gjorde i rocketiden. Det var opprinnelig en låt med Bobby Rydell, og fikk ikke plass på EP-en. Den kom først ut på CD-platen Norsk Rocks Skattkammer Vol. 2 - Da Rocken Kom Til Norge i 2003, sammen med to andre, tidligere uutgitte låter: ”One Night” og “Party”.

Samtidig som interessen for rock’n’roll var dalende, ble Roald Stensby innkalt til militærtjeneste. Da han kom ut igjen, hadde han stort sett lagt musikkambisjonene på hyllen. Han ga ut to norskpråklige singler, Vestens Rose / Halling Tore (Cue) og Tindrende øyne / Med lykken i ditt sinn (RCA), som kom ut i hhv. 1963 og 1965. Han tok seg arbeid på Tandberg Fabrikker, der han etter hvert ble reklamesjef, og også engasjerte seg i arrangementer for de ansatte.

Senere ble han tekstforfatter, og kom bl.a. opp med slagordet ”Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær” for Helly Hansen. Han var den eneste ved siden av Bjørn Sand som fikk skrive tekster til hans Stutum-figur, som debuterte på NRK radio i 1972. Stensby var ellers programleder for Pop-Korn, som var blant de relativt få pop-tilbudene på norsk fjernsyn på sekstitallet. Den første sendingen gikk av stabelen 2. mai 1964. På 80-tallet jobbet han også som skribent for musikktidsskriftet Lyd og Bilde.

Da nyheten om Stensbys bortgang ble kjent på Facebook, var det mange som uttrykte sorg. Han ble karakterisert som en ”gentleman”, som en hyggelig og sympatisk samtalepartner, og som en morsom og underfundig mann med glimt i øyet. Han var alltid beskjeden i forhold til sin plass i historien om norsk rock, og underdrev gjerne sin egen betydning. Han var forundret over den vedvarende og voksende interessen for sine bidrag til norsk musikkliv, men var nok litt stolt over det også. I 2009 ble han hedret med eget frimerke av Posten, sammen med Per "Elvis" Granberg, Rocke-Pelle og Jan Rohde.

Rockheim vil med dette lyse fred over Roald Stensbys minne – og takke ham for det store nybrottsarbeidet han var med på.

Roald Stensby ble født 24. september 1940, og døde 25. juli 2018. Han bisettes fra Østre gravlund, store kapell, mandag 6. august, klokken 11.30.