Minneord Svein Boye Andersen (1943 - 2021)

”Mine gleder deler jeg med andre. Mine sorger holder jeg for meg selv.”

Det var et utsagn som Svein Boye Andersen likte å komme med. Og jammen delte han mye glede rundt seg. Både i samvær med andre, og gjennom en livslang innsats som fotograf og skribent. Han var langt på vei med på å gi musikk-Norge et ansikt, på en tid da den moderne populærmusikken og platebransjen fremdeles var i støpeskjeen.

Han gikk på Foss videregående skole fra 1957 til 1960. Samtidig prøvde han seg som musiker, først på vaskebrett, og siden på gitar. Det var i bandet Lucky Boy And His Crazy Rockets, der Lucky Boy var ingen ringere enn Svein Finjarn. Senere skulle Boye også bli formannen for fanklubben til The Beatnicks, der Finjarn fikk sitt gjennombrudd som musiker.

Men det er nok som fotograf og jounalist Boye ble mest kjent.

– Det hele startet med et tips fra en nabo på Sandaker i Oslo, fortalte han mange år senere, i et intervju med magasinet til Nasjonalbiblioteket.

I fotobutikken fant Boye en tsjekkoslovakisk Flexaret, som han fikk låne gratis. Snart hadde han tjent nok penger på skolefotografering til å betale ned hele kameraet. Siden så han seg knapt tilbake. Han beholdt interessen for musikk, og begynte å ta bilder i miljøene han vanket i. Fra 1964 var han fast freelance-fotograf for ukebladet Allers.

To år senere begynte han å jobbe i Poprevyen i Oslo, som skulle bli det ledende musikkbladet i Norge på 60-tallet. I Poprevyen skrev han to faste spalter, i tillegg til å intervjue og fotografere. Det var først og fremst Ringside, som besto av artige nyheter og rykter om den tidens artister. Samt Gunsmoke, som var en spalte om country & western-musikk.

Poprevyen forsvant med overgangen til 70-tallet, men da hadde Boye allerede begynt som freelancer i Dagbladet. Han fortsatte å jobbe for Allers frem til 1976, og var i Dagbladet fra 1969 til 1983. Han var også med på å starte den kortlivede musikkavisen Musikk i 1974, og hadde ellers oppdrag for blant andre Det Nye og Vi Menn. Flere av fotoene hans ble brukt som plateomslag og promo-bilder.

– Jeg kunne få en telefon fra et plateselskap som spurte om jeg hadde et bilde av den eller den, levert samme kveld. I dag setter en cover-jobbene bort til designbyråer eller fotokunstnere. Det har endret seg, fortalte han i en samtale med Ingjerd Skrede i 2011.

Boye var et av disse velsignede menneskene som tok vare på historien også. Da han til slutt valgte å donere deler av utklipps- og fotoarkivet sitt til Nasjonalbiblioteket utgjorde det hele 6 hyllemeter. Det bugnet av norske, svenske og internasjonale artister og band, fra Wenche Myhre til The Monroes, fra ABBA til The Clash. Og med egne seksjoner for Melodi Grand Prix og internasjonale filmstjerner.

Boye hadde også en lengre karriere i informasjonsavdelingen til Standard Telefon og Kabelfabrikk. Selv traff jeg ham i godt voksen alder, som oftest i forbindelse med seremoniene til Rockheim Hall Of Fame.

Boye var alltid beleven, alltid velkledd, og alltid med et lite glimt i øyet. Gjerne med en munter replikk eller en liten anekdote på lur. Mange av artistbildene hans, som han fortsatte å ta i en årrekke, har funnet veien til Rockheim. Mer enn 10 000 digitaliserte bilder har det blitt etter hvert.

Boye gikk ut av tiden 14. mars 2021, 77 år gammel. Bare fire måneder tidligere hadde han flyttet fra Oslo til Ål i Hallingdal, der han ønsket å tilbringe alderdommen.  

Som han selv kan hende hadde formulert det:

– Ikke gå rundt og tro at du er noe … Vær noe!

Og det var han.