Pearl Super-Pro GLX: Svart monster

Denne artikkelen har også vært på trykk i Musikkmagasinet Eno, #3/2014.

Allerede på et videoopptak fra 1989 kan det massive Pearl-trommesettet sees i full bruk, i et klipp av Mayhem i deres øvingsrom på Langhus i Ski[1]. Trommeslager Jan-Axel «Hellhammer» Blomberg er det derimot vanskelig å få øye på, der han sitter gjemt bak dype tammer og en skog av stativer og cymbaler[2]. Noen år senere ble de samme trommene brukt under innspillingen av det legendariske Mayhem-albumet De Mysteriis Dom Sathanas (1994), en milepæl i norsk musikkhistorie.

Kjetil «Frost» Haraldstad kjøpte trommene av Blomberg for 20 år siden, og har siden brukt dem på de fleste studioinnspillinger med Satyricon[3], inkludert bandets siste album Satyricon, utgitt høsten 2013. Trommene kan også høres på 1349-albumet Liberation (2003). Ifølge Haraldstad har Pearl-settet en sjeldent flott vintage-lyd, som utkonkurrerer selv de beste av dagens moderne trommesett. På nittitallet var trommesettet et ettertraktet studioinstrument blant landets ledende black metal-band. Enslaved, Emperor, Burzum, Arcturus og Darkthrone har alle brukt trommene i studio. Instrumentets popularitet skyldes nok – foruten om den fantastiske lyden – historien og statusen til de tidligere eierne av settet.

Super-Pro GLX var Pearls toppserie tidlig på åttitallet – en tid da trommesettet utviklet seg i takt med nye idealer om stor og tung lyd. Det mest oppsiktsvekkende er nok de to enorme basstrommene[4] som presser både trommer og cymbaler opp og ut i radius. Sammenlignet med et annet klassisk trommesett i Rockheims samlinger, et Ludwig-sett fra 1964[5], fremstår Pearl-settet som et gigantisk lydmonster. Ludwig-settets små dimensjoner[6], få trommer og elegante cymbalstativer ser nærmest krympet ut satt opp mot Pearl-settets store dimensjoner[7], mange trommer og brautende racksystem[8].

Ludwig-settets champagnefargete, gjennomskinnelige lakk står også i sterk kontrast til Pearl-settets helsvarte panserdrakt. Musikalsk representerer de to settene også vidt forskjellige uttrykk og estetikk. Forestill deg The Pussycats-hiten «Just a Little Teardrop» (1966), der Friedel Brandts lette hi-hatdrevne trommerytme nærmest springer av sted som en «hare» i et friidrettsløp, satt opp mot Satyricons «Black Lava», fra albumet Volcano (2002), der Frost både skyver og holder på plass en seig og massiv vegg av lyd med sitt bunntunge trommespill.

Opplevelsen av Pearl-trommene blir absolutt sterkest av å se og høre dem i sving samtidig, som for eksempel i musikkvideoen til Satyricon-låta «Fuel for Hatred». I videoen[9]. danner det svarte beistet (her uten racksystemet) et perfekt visuelt bakteppe for regissør Jonas Åkerlunds[10]. delikate og aggressive uttrykk.

Selv om Haraldstad først og fremst har brukt settet i studio de senere årene, har det også vært i bruk live ved spesielle anledninger. Siste gang han brukte trommene på konsert var under Inferno-festivalen i 2013, der Satyricon opptrådte som headlinere[11].

I dag er Haraldstad sponset av produsenten Tama – Pearls gamle erkerival i trommeverdenen. Årene med Pearl-settet har likevel satt sitt klare preg på spillestilen hans og lydbildene han har vært med å skape, særlig når det gjelder måten han spiller på tammene og de store tunge basstrommene: «Soundet Satyricon har valgt og erfaringene jeg har med ulike trommesett har (dessverre) gjort at det blir umulig for meg å gå tilbake til 22-tommere igjen. Så nå er jeg jo stuck med slike tungspilte monstersett, jeg …»[12].

Etter drøye 30 år i tjeneste er tiden inne for en velfortjent pensjonstilværelse for det svarte, legendariske trommesettet. I Rockheims hovedutstilling finnes en egen avdeling for norsk black metal, innredet som en etterligning[13]. av det allerede nevnte øvingsrommet til Mayhem på Langhus. Nå skal trommene gjenforenes med nettopp dette øvingsrommet. Sirkelen er sluttet.