- 1/1
Den store norske visebølgen tok form på midten av 60-tallet, sterkt påvirket av den amerikanske folkemusikk-bevegelsen og den engelske folkrockbevegelsen. Den svenske visetradisjonen kom også til å bety mye for den norske visebølgen.
Visen fikk sterkt fotfeste på 50-tallet og artister som Alf Prøysen, Vidar Sandbeck, Erik Bye og Otto Nielsen fikk stor betydning for den videre utviklingen.
Oslo-fenomen som visens venner og Dolphins viseklubb var viktige utgangspunkt, men visebølgen tok for alvor av da den spredte seg over hele landet. På 1970-tallet ble det drevet et hundretalls viseklubber over det ganske land, og også et stadig mer organisert visemiljø gjennom regionale viseforum og viseverksteder. For mange ble visa synonymt med ungdomsopprør. Visebølgen ble også sterkt preget av fokus på lokalmiljø og tekster på dialekt. I Nord-Norge ble visesangen svært viktig, med en tydelig politisk slagsideog en nyvunnen nordnorsk bevissthet og stolthet.
Med årene forsvant visebølgen, andre musikalske sjangere fikk fotfeste og visa forsvant til og med fra Spellemannprisen et par år på 90-tallet.
Men visa lever! Også i dag har visa en sterk lokal forankring med over hundre aktive viseklubber spredd over hele Norge. Rockheim har intervjuet ca. 40 artister og alle forklarer på sin måte hva ei vise er, hva visa har betydd, hva som skjedde under visebølgen og hva som skjedde etter.
Nasjonalbiblioteket, Norsk viseforum og Norsk Viseakademi har vært viktige samarbeidspartnere i arbeidet med utstillingen Ei vise er så mangt.
- 1/1
