Om fankultur

Med utstillinga Kiss - The Exhibition som ble åpnet i høst på Rockheim, setter vi fokus på fenomenet fankultur. Utstillinga viser Kiss-samlingen til Alexander Johansson som består av merchandise og andre gjenstander som han har samlet siden han opplevde sin første konsert med bandet, som 7-åring i 1988.

  • Aleksander Johansson var med og monterte sin utstilling på Rockheim i september. Her er han ved inngangen til utstillingen. Foto: Rikke Sørlie Langø
    1/1
    Aleksander Johansson var med og monterte sin utstilling på Rockheim i september. Her er han ved inngangen til utstillingen. Foto: Rikke Sørlie Langø

Fankultur er et mangefasettert fenomen, og det å vise sin interesse for favorittartister og hengivenhet til sine idoler har gitt seg mange ulike uttrykk. Håpefulle og entusiastiske mennesker har vært kreative i dyrkingen av sine forbilder; barnetegninger, utklippsbøker med bilder fra blader og magasiner, signerte plater, plakater og notislapper med autografer. Innen popindustrien har man forstått at dette er noe som kan utnyttes kommersielt, og salg av merchandise (merch) og plateutgivelser i utallige varianter er svært innbringende for bransjen. Og i dagens situasjon hvor noen artister opplever minimalt salg av plater og hvor man er avhengige av å turnere mye for å tjene til livets opphold, er merchandise-salget blitt en kjærkommen og nødvendig ekstrainntekt.                                                 

Kiss var pionerer når det gjaldt å gjøre industri av og ta salg av merchandise til nye høyder, men dette var ikke et nytt fenomen.  På midten av 1800-tallet  turnerte den norske fiolinvirtuosen Ole Bull  verden rundt og solgte sitt eget badevann på parfymeflasker. Og da Elvis slo gjennom midt på 1950-tallet, ble det laget egne skjerf, olabukser, hatter, smykker og andre poulære produkter for ungdom -  og salget var innbringende. Beatlemania bredte om seg fra 1963 og utover, og da benyttet flere aktører muligheten til å tjene penger på suksessen. I 1964 produserte en fabrikk i USA 35 000 Beatles-parykker for salg, en baker i Liverpool solgte 100 000 Ringo Starr-dukker og et selskap i Blackpool mottok en bestilling på 10 millioner lakrispinner med Beatles-navnet på. Brian Epstein og apparatet rundt Beatles var imidlertid ikke klare for å utnytte dette fan-markedet på samme måte som Simmons og Kiss gjorde fra 1970-tallet og fremover. Kiss-apparatet åpnet nok øynene for flere, og det ble det ble mer og mer vanlig for managementene å ta patent på varemerket som artisten representerte. På tross av en viss grad av piratkopiering ble offisielt lisensierte produkter en svært viktig inntektskilde.                                                                                                         

Plakater, buttons, jakkemerker, T-skjorter og liknende artikler ble en del av tilbudet når artistene dro på konsertturneer. Etter hvert har vareutvalgene blitt mer og mer mangfoldige; Serier med sminke og parfyme, kleskolleksjoner med eget design og til og med egne tapninger av vin og brennevin er noe av det som tilbys fansen. Blant norske artister er det verdt å nevne Datarocks treningsdrakter og Carpe Diems ullgenser og ulike Rosa gris-artikler. Nyere artister som Astrid S, Kjartan Lauritzen, Arif & Unge Ferrari og Tomine Harket har slått seg sammen med designerkollektiv for utvikling av egne visuelle profiler, blant annet gjennom kleskolleksjoner som selges via nettsidene, på festivalene og konsertene.                                                                                                                                   

Fankultur er, enten det er snakk om større samlinger av plater,  merchandise, originale kostymer og diverse band-effekter eller mer beskjedne uttrykk for fascinasjonen, handler vel i stor grad om å komme mer eller mindre tett inn på sine idoler og oppleve et slags fellesskap med dem. Denne aktiviteten foregår gjerne på individuelt plan, men har betydning for sosial identitet og følelsen av tilhørighet til et slags større «samfunn».

Fra 1950-tallet og fremover var mange jente- og gutterom pyntet med plakater og bilder av favorittartistene. Det ble klippet ut bilder og tekst fra ukeblader og magasiner, og det ble laget forseggjorte utklippsbøker for å hylle idolene og bevare minnene om dem for fremtiden. Håndskrevne fan-brev var en måte for å forsøke å oppnå personlig kontakt med idolene, og i noen tilfeller ble brevene besvart, sannsynligvis uten at alle svarene kom fra artisten selv.

  • Dette fanbrevet ble i sin tid sendt til et av medlemmene i 60-tallsbandet 1-2-6 fra Bodø. Bandet var svært populært og kjempet mot selveste Pussycats om pop-tronen i Nord-Norge.
    1/1
    Dette fanbrevet ble i sin tid sendt til et av medlemmene i 60-tallsbandet 1-2-6 fra Bodø. Bandet var svært populært og kjempet mot selveste Pussycats om pop-tronen i Nord-Norge.

Jakten på autografer var og er et fenomen, og for mange er det største målet å få platecovre signert av favorittartistene.  I Rockheims arkiv finnes flere eksempler på hvordan flittige entusiaster har laget innholdsrike og forseggjorte utklippsbøker. Slike hjemmelagde fan-produkter bærer gjerne preg av kjærlighet til og interesse for artisten, men også til selve aktiviteten som ligger i å samle og utforme slike private «kunstverk».

  • En av sidene fra utklippsbøkene som vi har fått fra en dedikert fan av Jørn Hoel.
    1/1
    En av sidene fra utklippsbøkene som vi har fått fra en dedikert fan av Jørn Hoel.

Platesamlere utgjør en egen kategori innen fankultur. Selve samleraktiviteten drives gjerne av ønsket om å være i besittelse av, systematisere og komplettere en samling. Sjeldne utgaver prises ofte svært høyt, og det å bygge opp en betydelig samling krever en solid økonomi. Det er en viss konkurranse om å skaffe seg slike trofeer, men mange samlere retter oppmerksomheten mot spesielle artister eller sjangre, uten nødvendigvis å svi av de helt store summene på sine samlinger.

  • DSC05233.JPG
    1/1

En viktig side av fankultur er selvsagt å se og høre artistene på konserter og festivaler. Det er gjerne en stor opplevelse for unge og gamle fans å få nærkontakt med sine favoritter på en livescene. Hardcore fans kan følge sine artister på flere konserter på rad, kanskje på hele turneer. Såkalte Deadheads fulgte bandet Grateful Dead i tykt og tynt, og et liknende fenomen er Motorpsychos Psychonauts. Kiss-fans samles som regel i Kiss Army som har sine ”lokallag” verden over, og Turboneger følges av Turbojugend. Fan-klubber dannes gjerne rundt større artister og band, og disse er viktig for kontakten og samspillet mellom fanskare og artist. Denne kontakten har dessuten blitt enklere etter at internett kom. De aller fleste artister/band, også amatører, har en egen nettside eller facebook-side.

Det er ikke bare omkring populærmusikk fankulturen har fått grobunn. Den sterke interessen for sci-fi- og fantasy-litteratur og film tok av, ikke minst etter at Tolkiens Ringenes Herre og Harry Potter-bøkene ble utgitt og filmatisert. Fandom er et begrep som omfatter entusiastiske tilhengere som er tilsluttet en slags indre sirkel av «rettroende», som går all in i forhold til disse fiktive universene.  Innenfor slike miljøer bruker man gjerne mye tid og penger på å bygge opp komplette samlinger av modellfigurer og spesialutgaver av bøker og filmer, og det er viktig å få med seg alle filmpremierene. Rollespill eller Cosplay (Costume Play) er en måte å ta del i og vise tilhørighet til fantasiuniverset. Og det er mange likheter mellom sci-fi- eller fantasy-fans og de som følger tett på sine favorittartister. Enten det dreier seg om filmpremierer eller konserter/turneer, er det som regel en fjær i hatten å kunne si at man var tilstede. Om Rolling Stones slipper en plate i begrenset opplag eller det kun legges ut et visst antall spesialeksemplarer av en Harry Potter-figur for salg, vil det bli rift om å skaffe seg disse trofeene. Faktakunnskap om navn, årstall og viktige hendelser betyr mye, og det er alltid greit å ha svarene inne når fanklubben arrangerer quiz-kveld på puben.                                                     

Enten man lar seg fascinere av eller stiller seg skeptisk til en slik form for hengivenhet, vil nok svaret være at dette gir tilværelsen mening og innhold i livet om du spør en dedikert fan. Tilhørigheten til et felleskap, store og små opplevelser og ikke minst lidenskapen i seg selv er nok til å forsvare alt som legges ned av tid og ressurser i det som for mange er en viktig del av livet.

Rockheim og Nasjonalbiblioteket har dokumentert ulike former for fankultur, og etter hvert vil vi presentere flere eksempler fra arkiv og samlinger - og møter med fans rundt om i landet.