Etter at synthesizerne for alvor hadde begynt sitt inntog i populærmusikken var det på slutten av 1970-tallet noe gammelmodig med 1960-tallets analoge orgler som Farfisa og Vox. Samtidig var de gamle modellene blitt rimeligere, og ble nå tatt i bruk av flere band fra den nye rockebølgen i kjølvannet av punken.
Sverre Knudsen forteller i sin selvbiografiske bok 1979 at han fikk med seg konserter med flere av disse, slik som amerikanske The B-52’s og band fra den gryende engelske ska-musikkbølgen[1]
At akkurat Farfisa hadde blitt brukt av Knudsens gamle favoritter Roxy Music spilte også inn da den blodferske gruppa hans The Aller Værste! (TAV!) høsten 1979 bestemte seg for å skaffe nettopp denne orgeltypen. På tross av at orgelet for enkelte syntes passé, var det nye bandet fra Bergen mer i tida enn de fleste i Norge ante.
Ifølge et intervju med TAV! i musikkavisa Nye Takter i 1980 fant bandet orgelet de sårt ønsket seg etter en del leting. «Da var vår lykke gjort, vi er utrolig stolte over orgelet. Og for en måned siden oppdaget vi basstangentene»[2]
The Aller Værste! lignet ikke på noen andre band i Norge på den tida. De rytmiske orgelstøtene og små finurlige melodilinjene, som gjerne ble spilt med en finger på orgelet, med en karakteristisk spinkel, pipete, skarp og vibrerende tone, ble en svært viktig bestanddel i lydbildet deres.
Dette var en tid det nærmest var en eksplosjon av nye norske rockeband. Det ble langt vanligere med egenskrevne låter, i motsetning til de mange coverbandene som hadde preget klubbene og danselokalene tidligere. Det var ikke nødvendigvis bare på grunn av mangel på interesse fra de etablerte plateselskapene at de nye gruppene også lagde sine egne plateselskaper. De stod for en form for «gjør-det-sjøl»-kultur (DiY) som skulle bli viktig for mange undergrunnsband i etterkant. Ikke minst sang mange av de nye gruppene på norsk, og sammen med grupper som Kjøtt og De Press utgjorde TAV! en spydspiss i denne bølgen av rockeband.
TAV! hadde en kort og hektisk karriere, og akkurat dette var ikke uvanlig for bandene som dukket opp på denne tida. Busshavari, økonomiske problemer og interne stridigheter splittet gruppa i en rekke nye prosjekter. Før dette hadde de rukket å gi ut to album, flere sjutommere, samt mottatt Spellemannpris. TAV! har i ettertid hatt flere gjenforeningskonserter, og de har fortsatt å påvirke nye generasjoner musikkinteresserte[3].
Materialtretthet har blitt gjenutgitt flere ganger, og har i flere avstemninger blitt kåret blant de beste albumene i norsk populærmusikks historie. The Aller Værste! er allerede representert i Rockheims hovedutstilling, og nytt innhold kommer på plass i nær framtid.
Spesiell takk til Sverre Knudsen, Marius Lie, Morten Reiten og Halgrim Øistad.
[1] Sverre Knudsen: 1979. Aschehoug 2015. Ska er en betegnelse på en musikkstil som oppstod på Jamaica og fikk stor popularitet tidlig på 1960-tallet som en slags forløper til reggae. På tampen av 1970-tallet ble en revitalisert utgave av musikken igjen populær gjennom en ny bølge rundt plateselskapet 2 Tone i Coventry. Knudsen, og kommende bandkollega Erichsen, fikk se en rekke av disse bandene i London sommeren 1979, slik som The Specials, Madness og The Selecter.
[2] Nye Takter 4/1980. I følge avisa fant de orgelet i en bruktforretning der det var stuet bort på et loft; «siden ingen ville ha det.».
[3] Blant bandene som har tilkjennegitt sin inspirasjon fra The Aller Værste! er det kanskje særlig Razika som har vært mest tydelig på dette.