Materialtretthet: TAV! og Farfisa Compact Duo

1. oktober 1979 er den offisielle fødselsdagen for bandet The Aller Værste! På tross av relativt kort levetid har bandet satt dype spor etter seg i norsk populærmusikks historie. De viste også hvordan det var mulig å unngå kompromisser, og heller gjøre karriere på egenhånd - og på siden av den etablerte musikkbransjen. I denne lille teksten skal vi se nærmere på et av gruppas instrumenter som i dag er en del av Rockheims samlinger.

  • Farfisaen er av merket Compact Duo. Orgelet bærer preg av hardt turneliv og har på grunn av materialtretthet (?) nok dessverre spilt sine siste toner. Før det ble tilbudt Rockheim, hadde instrumentet i mange år stått på et loft i Bergen. 
Foto: Uta Freia Beer/Rockheim
    1/1
    Farfisaen er av merket Compact Duo. Orgelet bærer preg av hardt turneliv og har på grunn av materialtretthet (?) nok dessverre spilt sine siste toner. Før det ble tilbudt Rockheim, hadde instrumentet i mange år stått på et loft i Bergen. Foto: Uta Freia Beer/Rockheim

Etter at synthesizerne for alvor hadde begynt sitt inntog i populærmusikken var det på slutten av 1970-tallet noe gammelmodig med 1960-tallets analoge orgler som Farfisa og Vox. Samtidig var de gamle modellene blitt rimeligere, og ble nå tatt i bruk av flere band fra den nye rockebølgen i kjølvannet av punken.

Sverre Knudsen forteller i sin selvbiografiske bok 1979 at han fikk med seg konserter med flere av disse, slik som amerikanske The B-52’s og band fra den gryende engelske ska-musikkbølgen[1]

At akkurat Farfisa hadde blitt brukt av Knudsens gamle favoritter Roxy Music spilte også inn da den blodferske gruppa hans The Aller Værste! (TAV!) høsten 1979 bestemte seg for å skaffe nettopp denne orgeltypen. På tross av at orgelet for enkelte syntes passé, var det nye bandet fra Bergen mer i tida enn de fleste i Norge ante.

  • The Alle Værste! Fra venstre: Lasse Myrvold, Sverre Knudsen, Harald Øhrn, Ketil Kern og Chris Erichsen. Bandet hadde i løpet av karrieren flere Farfisa-orgler. Ifølge Knudsen brøt det første orgelet sammen våren 1980. Det ble raskt erstattet med en mer solid utgave funnet via en annonse i Aftenposten. Bildet er av TAV! på Folkets Hus i Lillehammer i mai 1980. Med seg har de den nyanskaffede Farfisaen som i dag er en del av Rockheims samling. 
Foto: Halgrim Øistad
    1/1
    The Alle Værste! Fra venstre: Lasse Myrvold, Sverre Knudsen, Harald Øhrn, Ketil Kern og Chris Erichsen. Bandet hadde i løpet av karrieren flere Farfisa-orgler. Ifølge Knudsen brøt det første orgelet sammen våren 1980. Det ble raskt erstattet med en mer solid utgave funnet via en annonse i Aftenposten. Bildet er av TAV! på Folkets Hus i Lillehammer i mai 1980. Med seg har de den nyanskaffede Farfisaen som i dag er en del av Rockheims samling. Foto: Halgrim Øistad

Ifølge et intervju med TAV! i musikkavisa Nye Takter i 1980 fant bandet orgelet de sårt ønsket seg etter en del leting. «Da var vår lykke gjort, vi er utrolig stolte over orgelet. Og for en måned siden oppdaget vi basstangentene»[2]

The Aller Værste! lignet ikke på noen andre band i Norge på den tida. De rytmiske orgelstøtene og små finurlige melodilinjene, som gjerne ble spilt med en finger på orgelet, med en karakteristisk spinkel, pipete, skarp og vibrerende tone, ble en svært viktig bestanddel i lydbildet deres.

  • Orgelet har to tangentbrett, og en kombinert strømforsyning og effektboks med fjærklang følger med. Kombinert med ekkomaskin var denne Farfisa-typen også viktig for Pink Floyd fra slutten av 1960-tallet og fram til og med Dark Side Of The Moon. 
Foto: Uta Freia Beer/Rockheim
    1/1
    Orgelet har to tangentbrett, og en kombinert strømforsyning og effektboks med fjærklang følger med. Kombinert med ekkomaskin var denne Farfisa-typen også viktig for Pink Floyd fra slutten av 1960-tallet og fram til og med Dark Side Of The Moon. Foto: Uta Freia Beer/Rockheim

Dette var en tid det nærmest var en eksplosjon av nye norske rockeband. Det ble langt vanligere med egenskrevne låter, i motsetning til de mange coverbandene som hadde preget klubbene og danselokalene tidligere. Det var ikke nødvendigvis bare på grunn av mangel på interesse fra de etablerte plateselskapene at de nye gruppene også lagde sine egne plateselskaper. De stod for en form for «gjør-det-sjøl»-kultur (DiY) som skulle bli viktig for mange undergrunnsband i etterkant. Ikke minst sang mange av de nye gruppene på norsk, og sammen med grupper som Kjøtt og De Press utgjorde TAV! en spydspiss i denne bølgen av rockeband.

  • The Aller Værste! lanserer sitt første album «Materialtretthet» gitt ut på deres eget selskap «Den gode hensikt» høsten 1980. I et pek mot den etablerte platebransjen deler manager Lars Lauritzen ut selvlaget diamantplate for 150 solgte. De brukte ellers pressekonferansen til å argumentere for fordelene ved å stå utenfor bransjen og å ha kontrollen selv. 
Foto: Kåre Eide
    1/1
    The Aller Værste! lanserer sitt første album «Materialtretthet» gitt ut på deres eget selskap «Den gode hensikt» høsten 1980. I et pek mot den etablerte platebransjen deler manager Lars Lauritzen ut selvlaget diamantplate for 150 solgte. De brukte ellers pressekonferansen til å argumentere for fordelene ved å stå utenfor bransjen og å ha kontrollen selv. Foto: Kåre Eide

TAV! hadde en kort og hektisk karriere, og akkurat dette var ikke uvanlig for bandene som dukket opp på denne tida. Busshavari, økonomiske problemer og interne stridigheter splittet gruppa i en rekke nye prosjekter. Før dette hadde de rukket å gi ut to album, flere sjutommere, samt mottatt Spellemannpris. TAV! har i ettertid hatt flere gjenforeningskonserter, og de har fortsatt å påvirke nye generasjoner musikkinteresserte[3].

Materialtretthet har blitt gjenutgitt flere ganger, og har i flere avstemninger blitt kåret blant de beste albumene i norsk populærmusikks historie. The Aller Værste! er allerede representert i Rockheims hovedutstilling, og nytt innhold kommer på plass i nær framtid.

Spesiell takk til Sverre Knudsen, Marius Lie, Morten Reiten og Halgrim Øistad.

  • Foto: Uta Freia Beer/Rockheim
    1/1
    Foto: Uta Freia Beer/Rockheim

[1] Sverre Knudsen: 1979. Aschehoug 2015. Ska er en betegnelse på en musikkstil som oppstod på Jamaica og fikk stor popularitet tidlig på 1960-tallet som en slags forløper til reggae. På tampen av 1970-tallet ble en revitalisert utgave av musikken igjen populær gjennom en ny bølge rundt plateselskapet 2 Tone i Coventry. Knudsen, og kommende bandkollega Erichsen, fikk se en rekke av disse bandene i London sommeren 1979, slik som The Specials, Madness og The Selecter.

[2] Nye Takter 4/1980. I følge avisa fant de orgelet i en bruktforretning der det var stuet bort på et loft; «siden ingen ville ha det.».

[3] Blant bandene som har tilkjennegitt sin inspirasjon fra The Aller Værste! er det kanskje særlig Razika som har vært mest tydelig på dette.