Harald Are Lund (1946 - 2020)

  • 1/1

Foto: Svein Boye Andersen

Hvis jeg har hatt noen funksjon eller misjon her i NRK, håper jeg at det har vært å få lytterne med på musikalske utforskningsreiser. Og at dører er blitt åpnet til musikalske landskaper som ville vært utilgjengelige, hvis man bare lyttet til det som til enhver tid er mest iørefallende og lettfordøyelig.

Det fortalte Harald Are Lund til Willy B. alt i 1984, i forbindelse med utgivelsen av andre bind av Norge i rock, beat & blues. Dette er det første standardverket om historien om norsk rock – og det bør ikke overraske noen at Harald Are Lund gjorde seg fortjent til et eget kapittel. På denne tiden hadde Lund alt stått bak viktige radioprogrammer som Platespiller’n (1968), Blå minutter (1970), Grammoforum (1975), Grå minutter (1980) og Regnbuen (1981), i tillegg til et tyvetalls TV-programmer om musikk.

Harald Are Lund var beskjeden rundt sin egen rolle, og ville ikke en gang omtale seg som journalist. Han likte betegnelsen musikkformidler bedre. Det hindret ikke at han alt som 17-åring intervjuet jazzlegenden Charles Mingus for den lokale skoleavisen. Eller at han hadde sin egen spalte kalt ”Det elektriske skap” i musikkavisen Poprevyen mot slutten av 60-tallet, der han på personlig vis formidlet musikken han brød seg om og oppdaget.

Her kan vi lese at han i 1968 fikk ”husly og varm te” hos science fiction-forfatteren Michael Moorcock, som blant annet skrev tekster for spacerock-bandet Hawkwind. Han var gjest hos John Peel i BBC, sov på gulvet til Roy Harper, bodde hos Peter Green i Fleetwood Mac – og fikk en prat i enerom med The Beatles. Et par år senere skal han også ha bodd hjemme hos den amerikanske forfatteren Philip K. Dick i California – mannen som skrev boken film-klassikeren ”Bladerunner” er bygd på.

  • 1/1

Det sier kanskje litt om hans personlige nysgjerrighet, hans begeistring for det visjonære – og hans evne til å komme overens med folk. Facebook er i dag full av personlige vitnesbyrd, der norske radiolyttere, artister og samarbeidspartnere forteller om alt han betød for dem. Da han fylte 60 år, lagde Lydverket et eget TV-program om ham, der de omtalte ham som ”kollega, mentor og helt”.

Tilnavnet ”H.A.L.” var på plass fra 1969, da Stanley Kubricks ”2001: A Space Odyssey” endelig fikk Norgespremiere. Ting kom ofte til Norge med en viss forsinkelse på denne tiden. Men ingen var raskere ute enn Harald Are Lund, når det gjaldt å presentere musikk utenfor allfarvei. Han var slett ikke altetende, men hadde likevel et svært stort spenn i hva han likte å formidle: fra ur-blues og frihetlig jazz til progressiv rockemusikk i alle valører.

”Psykedelisk” blir ofte oversatt som ”sinnsutvidende” – og det var nettopp det programmene til Harald Are Lund kunne være, ikke minst for alle oss som ikke bodde i de største byene. Mannen holdt det gående i nesten 50 år – fra den gang NRK var landets eneste radiokanal til dagens digitale mangfold.

Han ble satt stor pris på av mange – og heldigvis også i helt konkret forstand. I 2009 mottok han Radiodagenes hederspris for sin lange innsats, til dels også i motvind i forbindelse med svingende mote-konjekturer innen kringkastingen. Og i 2017 ble Harald Are Lund den aller første mottakeren av Rockheims ærespris.

  • 1/1

Radiolegenden Harald Are Lund var den første mottakeren av Rockheims ærespris i 2017. Foto: Geir Mogen

– Med sin gjerning har Harald Are Lund stimulert utforskning, og fått generasjoner av musikere og musikklyttere til å utvide sine musikalske horisonter, skrev kurator Morten Haugdahl i forbindelse med 70-års jublieet. Og norske musikere har gang på gang vist takknemlighet tilbake: I anledning 50-årsdagen spilte DumDum Boys låter av Captain Beefheart for ham på Månefisken i Oslo. Ti år senere ble han hyllet på Blå av blant andre The Insect Machine, der Bent Sæther og Hans Magnus «Snah» Ryan fra Motorpsycho opptrådte med tidligere nevnte Willy B.

Og i 2017 ble hederen flyttet til selveste Oslo Konserthus, der blant andre Jaga Jazzist og Junipher Greene var med på å hylle ham. De sistnevnte fremførte albumet ”Friendship” – en banebrytende og progressiv rockeplate som Harald Are Lund selv var med på å produsere i 1971. Han var ellers bak spakene på historisk viktige plater med Hole In The Wall, Vømmøl Spellmannslag, Jonas Fjeld Band, Kåre Virud, Tanabreddens Ungdom og Can Can også.

­– Bare det er stygt nok og ingen har hørt om det, blir det helt sikkert spilt av Harald Are Lund, har han selv sagt om livsverket sitt. Det er en selvironi det står respekt av. Vi i Rockheim kan bare applaudere den vanvittige innsatsen, den enorme entusiasmen og den aldri hvilende nysgjerrigheten. 

Nå spiller vi ”Den siste vise” til hans ære. Det er et spor fra albumet ”Stjerner lyser hvite” fra 2012, der Harald Are Lund selv resiterer en tekst av visekunstneren Jens Gunderssen.

Du skulle jo hørt den siste / vise jeg lærte av sommerens vind. / Men Døden, han kom med sin kiste / og la en blomst ved ditt visnende kinn.

Harald Are Lund døde hjemme på Tangen i Hedmark den 4. september, etter en tids sykdom. I dag må vi bare takke for alt sammen – med ett minutts stillhet, og et helt liv med musikk. 

Av Arvid Skancke-Knutsen