Om å lage plankegitar på sløyden

Om man bodde på et fiskevær i Lofoten eller i en liten bygd i de dype skogene i Østerdalen, var ikke musikkhandeler fylt opp av skinnende, blanke elgitarer fra Fender- og Gibson-fabrikkene en del av det daglige tilbudet. Og for en ung mann eller kvinne i Oslo, Bergen, Trondheim eller Tromsø var det ikke bare å bla opp 2500 kroner og gå og kjøpe seg en Fender Stratocaster.

Noen gjorde jo selvsagt likevel det; På gutterommet på Grefsen i Oslo satt en purung Svein Finjarn på starten av 60-tallet og telte sine sparepenger etter nettopp å ha opplevd sitt store idol, Hank Marvin, spille på en skinnende, Fiesta-rød Stratocaster sammen med bandet The Shadows i Njårdhallen. Da regnestykket gikk opp løp Finjarn på raske ben til Hagstrøm Musikk og kjøpte angivelig den første Stratocasteren som ble solgt i Norge.

Litt senere gjorde Trond Graff en lignende handel i Tromsø. Unge Graff var temmelig listig med tanke på finansieringen av instrumentet. Han fikk musikkforhandleren til å utstede en regning som han lurte inn i farens regningsbunke i det Graffske hjem – og slapp utrolig nok unna med det. 

Men for mange andre var alternativet å bygge sin egen gitar.  På 1960-tallet var tresløyd et høyt prioritert fag i den norske grunnskolen, og i sløydsalen fikk ungdommen et solid praktisk fundament i sin allmenndannelse. Egenproduksjon av elgitar hørte riktignok ikke med til standardoppgavene i dette faget, og det var ikke alltid like populært når ideen ble lansert for læreren. Likevel fikk noen slippe til og realisere drømmen sin, og i noen av tilfellene ble resultatet svært bra. Enkelte deler som stemmeskruer, pickup-er og stol (der hvor strengene er festet på selve gitarkroppen) måtte som regel kjøpes, men dette lot seg skaffe for en overkommelig sum.   

I høstens galleriutstilling i Rockheim Galleri, Swingin' 60's i Trondheim, er det synlige beviser på den kreativiteten og viljen som lå bak det å lage sitt eget band, og ikke minst ønsket om å leve opp til sine idoler ute i den store verden. Tor Brovold og Arne Holst, bassist og gitarist i Mewsick Group som gjorde det skarpt i Trøndersk mesterskap og NM for popband midt på 60-tallet, lagde sine egne instrumenter på sløyden. 

I tillegg til hjemmelagde scenekostymer og lydanlegg, sier dette noe om en tid hvor den materielle standarden og økonomien blant folk flest var en helt annen enn i vår tid. Tor Brovold forteller at han fikk god hjelp av sin sløydlærer i arbeidet med bassgitaren, og at dette sporet ham an til en yrkeskarriere innen formingsfaget i tillegg til tilværelsen som musiker, blant annet i bandet Four Jets som gjorde stor suksess i flere tiår.

I 2016 møtte vi Arild Krosby som blant annet spilte bass i The Beatnicks på 1960-tallet. Han fortalte om sin første bassgitar som han lagde selv som 15-16-åring.

Under en turne i England med bandet The Blue Secrets kom han blant annet i kontakt med John Entwistle, bassisten i The Who. Entwistle avslørte sitt triks for å få til en rå og kvass lyd i instrumentet;. Unge Krosby fulgte rådet og skrelte plastbelegget av roundwound-strengene med en loddebolt. Han returnerte til Oslo med ny glød og en basslyd som det gnistret av.

Eirik Wangberg, bassist i The Cool Cats, reiste i 1959 til Uddevalla i Sverige for å studere hvordan en elektrisk bassgitar var konstruert. Det var der den nærmeste musikkforhandleren med slike instrumenter til salgs befant seg på den tida. Wangberg tok mål og gransket bassen nøye før han dro hjem igjen og bygde sin egen. Henki Kolstads garasje ble instrumentverksted siden sønnen, Morten Kolstad, var bandkollega av Wangberg. Et par vinkorker og en volumkontroll fra en Radionette-radio er blant delene som bassen er bygget av.                  

Wangberg brukte bassen i begynnelsen av karrieren med The Cool Cats. Den såkalte Wangberg-bassen som sies å være Norges første elbassgitar, ble kjøpt inn til Rockheims samling i 2017 og er utstilt i Rockens Verktøy i vår hovedutstilling. Eirik Wangberg er forøvrig kjent for sitt arbeid for blant andre Paul McCartney og The Beach Boys.        

Gunnar Kiberg, blant annet kjent fra Naboens Rockeband i Trondheim, lagde en oppskrift på hvordan man kunne lage sin egen elgitar. Han fikk denne på trykk i det danske tidskriftet Populær Mekanik i 1965:

Hjemmelaget elgitar var selvsagt ikke et særnorsk fenomen. Et velkjent eksempel på dette er gitaren som Queen-gitarist Brian May lagde sammen med sin far. Etter hvert ble denne gitaren brukt som prototyp og laget i ulike modeller for salg.   

Her forteller May om hvordan gitaren ble til: